Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond
Edmund Tudor1.jpg
Født1430 (juliansk)
Much Hadham Palace
Død3. november 1456 (juliansk)
Carmarthen
GravlagtSt David's Cathedral
Ektefelle Margaret Beaufort (1455–1456)
Far Owen Tudor
Mor Katherine av Valois
Søsken Henrik VI av England, Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford
Barn Henrik VII av England
NasjonalitetStorbritannia

Edmund Tudor (walisisk: Edmwnd Tudur; 11. juni 14303. november 1456), også kjent som Edmund av Hadham (walisisk: Edmwnd Tudur) var den første jarl av Richmond og faren til Henrik VII av England. Han tilhørte adelsslekten Tudor av Penmynydd i nordlige Wales og hadde både de franske som engelske våpenskjoldene i sitt, omkranset av gylnemartlet.[1] Han var første sønn av Owen Tudor og den tidligere dronningen Katherine av Valois, enken etter Henrik V, og således halvbror av Henrik VI av England.

Etter å ha blitt oppfostret i flere år av abbedisse Katherine de la Pole tok Henrik interesse i Edmunds oppdragelse. Straks han ble voksen ble han gitt en tittel og land av Henrik. Både Edmund og hans bror Jasper ble etter hvert gjort til kongens rådgivere da de var hans gjenværende slektninger. Begge hadde innflytelsesrike posisjoner i Englands parlament. Edmund ble også gitt slottet Baynard's Castle i London. Etter at hans første ekteskap ble annullert ble han ble gift med Margaret Beaufort, grevinne av Richmond og Derby. Før rosekrigene begynte var Edmund en venn av Richard av York og støttet ham som rikets regent da kongen ble syk i tiden 1453 og 1454. Etter at innbyrdeskrigen begynte i 1455 ble Edmund sendt av York til sørlige Wales for å opprettholde kongens autoritet. Mens han var der ble York veltet av kongen og som hevn ble yorkistiske styrker sendt mot Edmunds hær i Wales. Han ble tatt til fange ved Carmarthen Castle og døde der av byllepest den 3. november 1456, kun 26 år gammel.

Jasper forlot hoffet etter brorens død og dro tilbake til Wales hvor hans samlet støttet for huset Lancaster. Han tok brorens enke Margaret under sin beskyttelse ved Pembroke Castle, og hennes sønn Henrik Tudor, den framtidige kong Henrik VII ble der den 28. januar 1457. Edmund Tudor er en relativ ukjent figur i historien, men er stamfaren til Tudor-slekten av konger og dronninger i England.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tudors våpensjold.

Han ble født enten på Much Hadham Palace i Hertfordshire eller i Hadham i Bedfordshire, og var sønn av Owen Tudor og Catherine av Valois. Hans mor hadde tidligere vært gift med Henrik V av England. Det er usikkert om han ble født utenfor ekteskap eller om hans foreldre var hemmelig gift. Moren døde i 1437.

Edmunds halvbror Henrik VI anerkjente ham i 1452 som ektefødt, og gav ham tittelen jarl av Richmond. I 1455 giftet han seg med Margaret Beaufort, datter av John Beaufort, hertug av Somerset. Hun var tolv år gammel, og ble gravid neste år.

Samme år som han giftet seg brøt rosekrigene ut, og Richmond ble tatt til fange av yorkistene, nærmere bestemt Herbertslekten. Han ble fengslet i Carmarten Castle i Wales, hvor han ble smittet av pest og døde. Hans eneste barn var Henrik, som ble født mer enn to måneder etter hans død, og som senere ble kronet som Henrik VII.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Velde, François (2013): «Marks of Cadency in the British Royal Family», Heraldica
  2. ^ Abernethy, Susan (20. januar 2017): «Edmund Tudor, 1st Earl of Richmond and Patriarch of the Tudor Dynasty», The Freelance History Writer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Griffiths, Ralph Alan; Thomas, Roger S. (1985): The Making of the Tudor Dynasty. New York: St. Martin's Press. ISBN 978-0-31250-745-9.


Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Richmond
Etterfølger:
 Henrik Tudor