Katherine av Valois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Katherine av Valois
Catherine of France.jpg
Født27. oktober 1401 (juliansk)
Paris
Død3. januar 1437 (juliansk) (35 år)
London
GravlagtWestminster Abbey
Ektefelle Henrik V av England, Owen Tudor
Far Karl VI av Frankrike
Mor Isabella av Bayern
Søsken
8 oppføringer
Marie, Prioress of Poissy, Marguerite, bâtarde de France, Joan of France, Duchess of Brittany, Louis, Dauphin of France, Duke of Guyenne, John, Dauphin of France, Duke of Touraine, Karl VII av Frankrike, Isabella av Valois, Michelle av Valois
Barn Henrik VI av England, Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond, Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford
Beskjeftigelse Dronning
NasjonalitetStorbritannia

Katherine av Valois (født 27. oktober 14013. januar 1437)[1] var en engelsk dronning, gift med Henrik V av England, fra 1420 og til 1422, og fødte hans arving Henrik VI.[2] Hun var yngste datter av Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern. Hennes venn (og mulige hemmelige ekteskap) med Owen Tudor kom til å bli et springbrett for familiens framtidige lykke og førte til at deres barnebarn ble opphøyd som kong Henrik VII av England.[3] Katherines eldre søster Isabella ble dronning av England fra 1396 og til 1399 som barnebrud av Rikard II av England.[4]

Hennes første ektemann Henrik V døde i august 1422 av muligens dysenteri mens han drev krig i Frankrike,[5] og spedbarnet prins Henrik kronet som den nye konge.[6] Etter kort tid som enke giftet dronningen seg på nytt til hva som ble betraktet som et dårlig valg, en lavadelig mann fra Wales. Selv om det var kontroversielt, var ekteskapet anerkjent som lovlig og de barna hun fødte ble betraktet som legitime og førte til opprettelsen av dynastiet Tudor.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Katherine av Valois var yngste datter og tiende barnet til Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern.[7] Hun hadde 11 søsken, men ikke alle overlevde barndommen, og minst en halvsøster født utenfor ekteskap. Katherines eldre søster Isabella ble dronning av England før henne som barnebrud av Rikard II av England. Katherine ble født i det kongelige palass Hôtel Saint-Pol i Paris den 27. oktober 1401. Svært tidlig ble det diskutert hvordan kunne få giftet henne bort, og kandidat var prins av Wales, sønn av Henrik IV av England, men kongen døde før forhandlingene kunne begynte. I 1414 åpnet prinsen selv, nå Henrik V av England, selv diskusjonen for denne foreningen, sammen med en stor medgift og anerkjennelse av sin rett til den franske tronen.

Katherine ble født i en tid da Frankrike var i kaos, ikke minst ved at Karl VI ble i økende grad mentalt syk. Både landet og kongefamilien var i kaos. Til sist ble kongen holdt unna offentligheten og plassert på Hôtel Saint-Pol med sin familie. Dronning Isabella ble beskrevet som en «ambisiøs kvinne med en grusom og hensynsløs vilje til å fremme sine egne interesser.» Hun skal ha vært lite interessert i sin barn, hadde mange affærer og benyttet sin bror, Ludvig VII, hertug av Bayern, og sin svoger, Louis de Valois, hertug av Orléans, til å overta kontrollen over den franske regjeringen fra kongens fetter, Johan den uredde, hertug av Burgund.[8] Mens tradisjonell historieskrivning har fastholdt at Katherine ble neglisjert av sin mor som barn,[9] har moderne granskning av samtidens kilder antydet det motsatte. Finansielle redegjørelser av hennes mor viser til at det ble anskaffet leketøy, klær og andre gaver passende for en prinsesse, og religiøse tekster var tilgjengelig. Katherine sammen med hennes søster Marie i 1404 sendt til et nonnekloster i Poissy, i utgangspunktet for å beskytte dem mot kaoset i Paris, men også for at de skulle få en utdannelse passende for deres rang.[4][10] Når dronningen ikke var sammen med sine barn skrev hun brev til dem, og da det brøt ut pest sikret hun seg for at de ble sendt i trygghet ute på landet langt fra smittefaren.[4]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Henrik V og Katherine inngår ekteskap, framstilling fra 1400-tallet.
Henrik V og Katherine inngår ekteskap, framstilling av Jean Chartier, Krøniken til Karl VII, 1494, British Library, Royal E.V., f. 9v.

Henrik V var i krig med Frankrike, og selv etter den store engelske seieren i slaget ved Agincourt i oktober 1415, ble ikke planen for å inngå ekteskap med den franske prinsessen endret. Et ekteskap var anslag for en fredsavtale mellom de to krigførende nasjonene. Det ble sagt at Katherine var meget attraktiv og da Henrik til sist møtte henne personlig i Meulan-en-Yvelines, skal han ha blitt begeistret. Hun er beskrevet som vakker med grasiøs framtoning, et ovalt ansikt, lys hudfarge som elfenbein og mørk øyne.[4] I mai 1420 ble det inngått en avtale om fred mellom England og Frankrike, traktaten i Troyes, hvor den franske kongen anerkjente Henrik V som sin arving.[11][12]

Katherine og Henrik ble gift den 2. juni 1420, enten i sognekirken til sankt Johannes eller i katedralen i Troyes- Etter bryllupet var det en stor fest, og paret ble formelt plassert i ektesengen. Bryllupsreisen besto i at hun fulgte ham mens drev en rekke beleiringer. Hun var med ham da Sens overga seg, og den 1. desember gjordet paret, sammen med den franske konge og dronning, en staselig ankomst til Paris. Julefeiringen for Katherine og Henrik ble holdt i stor stil i Louvre mens kong Karl mottok noen få tjenere i Hôtel Saint-Pol.[4] Hun reiste deretter med ham til England hvor hun ble kronet som dronning i Westminster Abbey den 23. februar 1421. Noen måneder senere, i juni 1421, vendte Henrik tilbake til Frankrike for å fortsette krigføringen.

På dette tidspunktet var Katherine allerede flere måneder gravid, og fødte en sønn ved navn Henrik den 6. desember 1421 ved Windsor. Hennes ektemann fikk aldri se deres barn. Under beleiringen av Meaux ble han syk og da festningen til sist falt, var han blitt så dårlig at på veien til Cosne-sur-Loire var han ikke lenger i stand til å ri og ble fraktet til Vincennes hvor han kom fram den 10. august. Han døde samme sted, antagelig grunnet dysenteri, den 31. august 1422, 36 år gammel.[13] Katherine var ennå ikke fylt 21 år og var blitt etterlatt som enkedronning. Hennes far, Karl VI, døde noen måneder senere, noe som gjorde den nyfødte Henrik VI til konge over England og de engelske besittelsene i Frankrike, og med et krav på den franske tronen i henhold til traktaten i Troyes. I løpet av sin sønns tidligste barndom ble han forkjælt av sin mor Katherine.[14]

Katherine var fortsatt ung og gifteklar, og således en kilde til bekymring for sin svoger Humphrey av Lancaster, 1. hertug av Gloucester, og med en ung og umyndig konge, også Lord Protector. Ryktene gikk at Katherine var planlagt å bli giftet bort til Edmund Beaufort, greve av Mortain, fetter av hennes avdøde ektemann, og i 1427 gikk det rykter om at Beaufort hadde gått inn i en affære med enkedronningen, men bevisene er svake. De var kanskje nok til at det kom en parlamentarisk vedtekt som regulerte gjengifte av dronninger i England. Loven slo fast at om dronningen og en ny ektemann ble gift uten kongens godkjennelse, ville ektemannen tape sine land og besittelser, men et hvert barn av en slik forening ville fortsatt være medlemmer av kongefamilien og ikke bli straffet. I tillegg var at kongens godkjennelse kunne bare bli gitt når han hadde blitt myndig, og da loven ble vedtatt var kongen seks år gammel. Hertugen av Gloucester var sterkt imot denne forbindelsen med Beaufort.[14]

En fiktiv, ahistorisk framstilling av Katherine fra boken The Queens of England or Royal Book of Beauty, 1875.

Katherine bodde i kongens husholdning, hovedsakelig for at hun skulle ta seg av sin unge sønn, men det ga også rådgiverne muligheten til å overvåke og følge med på dronningens gjøremål og hvem hun møtte. Likevel gikk hun inn i et seksuelt forhold til en waliser, en lavadelig mann ved navn Owen ap Maredudd ap Tudor, som tidligere, i 1421 hadde vært i tjeneste hos kong Henrik Vs forvalter, sir Walter Hungerford. Owen Tudor hadde antagelig blitt utpekt til å bli vokter av dronningens husholdning eller garderobe. Forholdet begynte mens hun bodde ved Windsor Castle, og hun ble gravid med deres første barn der. Forholdet var uhørt både ved at Owen var lavadelig og at han var waliser, uten de rettigheter en engelskmann hadde. En legendarisk fortellinger hevder at under en dans ved hoffet falt en bedugget Owen ned i Katherines fang, og det var begynnelsen på deres forhold.[15] I virkeligheten har historikerne svært få detaljer om hvordan de møttes.[4] De ble elskere og giftet seg i all hemmelighet en gang i 1429. Det første av deres fire barn, Edmund, ble født året etter.[15] Ved et tidspunkt sluttet hun å bo i kongens husholdning. Rettighetene til walisere var begrenset av Henrik IV av Englands lover,[14] men de angikk forholdet til andre i England, og Katherine var teknisk sett fransk, slik begrensningen angikk ikke henne. I mai 1432 ga parlamentet uansett Owen rettighetene til en engelskmann, og således også retten til å gifte seg med andre fra England.[4]

Det er ingen klare bevis på hvordan det ulike paret ble gift. Historikeren Stanley Bertram Chrimes hevder i sin biografi fra 1972 av Henrik VII at de ble kirkerettslig viet av en prest, men ingen kilde er oppgitt og det er heller ikke avdekket dokumentasjon av det. I henhold til deres status senere og at deres barn ble betraktet som legitime, har historikerne trukket konklusjonen at de sannsynligvis var lovlig gifte.[14] I mars 1434 bevilget hun sin ektemann en del av hennes land i Flintshire.

Owen og Katherine synes ha vært oppriktig glade i hverandre[14] og de fikk minst seks barn sammen, alle sammen født unna hoffet. Edmund ble født ca. 1439 ved Much Hadham i Hertfordshire; Jasper født året etter ved biskopen av Elys gods i Hatfield. Det er mulig og diskutabelt at hun også født enda en sønn ved navn Edward som ble født ved Westminster Abbey og som ble værende der for å bli munk, eller døde som barn.[4] En datter er nevnt av den samtidige Tudor-historikeren Polidoro Virgili, men lite er kjent om henne. Hun kan ha dødd som barn eller blitt nonne.[4]

Død og senere hendelser[rediger | rediger kilde]

Katherines våpenskjold, delt i fire med like deler av det franske som engelske kongehus.

Katherine døde den 3. januar 1437 i London, kort tid etter en fødsel, og hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Det er ingen spørsmål om dato, men om årsaken. Det er nedtegnelser som hevder at hun ikke døde som et resultat av å føde, men dro til klosteret Bermondsey Abbey, muligens for å søke en kur mot en sykdom som hadde plaget henne en tid. Hun skrev sitt testamente kun tre dager før hun døde og hvor hun sier at hun led av en «lang og alvorlig sykdom». Nøyaktig hva det var er uklart og åpen for spekulasjon, kanskje kreft. Testamentet nevner ikke Owen eller sine barn med ham.[4]

Kong Henrik VI var meget trist over morens død. Han var kun 16 år selv. Stor omtanke ble gjort ved begravelsen: henne legeme ble først fraktet til Sankt Katherinekapellet i Tower of London og den 18. februar 1437 ble hun gravlagt i en storslått grav i Fruekapellet i Westminster Abbey. En inskripsjon beskrev henne som hans fars enke.[8] Dette kapellet ble ødelagt da det ble revet ned for å gi plass for et nytt kapell i 1509, bestilt av kong Henrik VII, Katherines barnebarn.[4]

Etter Katherines død besluttet Owens fiender å anklage ham for å ha forbrutt seg mot loven om å gifte seg med enkedronningen. Owen møtte for rådet og frikjente seg fra anklagene og ble løslatt. På reisen tilbake til Wales ble han arrestert og hans besittelser ble beslaglagt. Han forsøkte å rømme fra Newgate fengselet tidlig i 1438. I juli det samme året ble han forflyttet til Windsor Castle utenfor London. Han ble til sist benådet i november samme år. Deretter ble han behandlet bra og var et medlem av kongens husholdning til midten av 1450-tallet. Nedtegnelser viser at ved 1459 ble Owain ap Maredudd i økende grad referert til som Owen Tudor, en anglifisert utgave av hans walisiske navn, og som innlemmet hans bestefars etternavn. Hvorfor dette skjedde er ikke klart.[15] Han levde fram til 1461 da han ble henrettet av yorkistene i kjølvannet av slaget ved Mortimer's Cross i Herefordshire som en del av rosekrigene og hvor han støttet huset Lancaster.

Den unge kongen tok seg av morens andre familie. Owen Tudor ble gitt en livrente på 40 pund i året, og halvbrødrene Edmund og Jasper Tudor ble tatt hånd om. De ble sendt til Katherine de la Pole, abbedisse av Barking Abbey, for oppfostring.[16] Hun sørget for at kongen beholdt interessen for guttene. Han ga dem senere titler som henholdsvis jarl av Richmond og Pembroke. I 1453 gikk kongen til det skritt å erklære sine halvbrødre legitime, kanskje for å fjerne enhver tvil. Edmund fikk et kongelig ekteskap arrangert for seg med Margaret Beaufort, arving av huset Somerset.[8] Margaret var en av de siste gjenværende arvingene til Lancasters krav på tronen og deres sønn ble til sist kong Henrik VII.

Katherines gravstatue, framstilt i tre, som ble fulgte hennes grav, eksisterer fortsatt ved Westminster Abbey og er utstilt i Westminster Abbey Museum i London.[17][18] Hennes grav i alabast i Westminster Abbey ble ødelagt ved ombyggingen av kapellet, og på denne tiden ble kistelokket på hennes åpnet. Levningene ble vist fram som en turistattraksjon i flere generasjoner. Hennes legeme ble omtalt som «uforgjengelige», mulig av en form for balsamering, og merkelig godt bevart.[8] Den kjente dagbokskribenten Samuel Pepys nevner at han kysset hennes levninger på sin fødselsdag: «...here we did see, by particular favour, the body of Queen Katherine of Valois; and I had the upper part of her body in my hands, and I did kiss her mouth, reflecting upon it that I did kiss a Queen,1 and that this was my birth-day, thirty-six years old, that I did first kiss a Queen...»[19]

Katherines ble ikke anstendig begravd på nytt før under styret til dronning Victoria.

Fiktive framstillinger[rediger | rediger kilde]

  • William Shakespeares historiske drama Kong Henrik V framstiller Katherine av Valois’ ekteskap med Henrik V etter slaget ved Agincourt.
  • Rosemary Anne Sissons skuespill The Queen and the Welshman (1957) forteller historien om Katherine av Valois og Owen Tudor.
  • Katherine av Valois er emne for Rosemary Hawley Jarmans roman Crown in Candlelight (1978)
  • Margaret Frazers middelalderkriminal The Boy's Tale (1995) omtaler Katherine og hennes sønner Edmund og Jasper.
  • I The Queen's Secret av Jean Plaidy, er Katherine hovedpersonen.
  • I den historiske romanen Fortune Made His Sword av Martha Rofheart, er Katherine en av de fem fortellerne som forteller historien til kong Henrik V.
  • Dedwydd Jones’ roman The Lily and the Dragon (2002) forteller historien til Owan Tudor og Katherine av Valois.
  • Joanna Hicksons roman The Agincourt Bride (2013) forteller Katherine av Valois’ første år.
  • Anne O'Briens roman The Forbidden Queen (2013) omhandler også Katherine of Valois’ liv.
  • Vanora Bennetts roman Blood Royal/The Queen's Lover (2009) forteller om Katherines første år og fram til hennes hemmelige ekteskap med Owen Tudor.
  • Mari Griffiths roman Root of the Tudor Rose (2014) er fortellingen om Katherines kortvarige ekteskap med Henrik V og hennes påfølgende hemmelige forhold til Owain ap Maredydd ap Tudur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Europäisch Stammtafeln, bind II, tabell 63, sier at hun døde 3. januar 1438
  2. ^ Haigh, Christopher, red. (2000): The Cambridge historical encyclopedia of Great Britain and Ireland, Cambridge University Press, s. 345.
  3. ^ Williams, Neville & Fraser, Antonia (2000): The Tudors, University of California Press, s. 19.
  4. ^ a b c d e f g h i j k Abernethy, Susan (7. april 2017): «Catherine de Valois, Queen of England», The Freelance History Writer
  5. ^ «Henry V (c.1387 - 1422)», BBC
  6. ^ Griffiths, R.A. (2004): «Henry VI (1421–1471)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford
  7. ^ Fritze, Ronald H.; Robison, William Baxter, red. (1992): Historical dictionary of late medieval England, 1272–1485, Greenwood Publishing Group, s. 94.
  8. ^ a b c d «Who was Catherine of Valois?»
  9. ^ Strickland, Agnes (1840): Queens of England. London: Su Stackland. s. 264.
  10. ^ Gibbon, Rachel (desember 1996): «Isabeau of Bavaria, Queen of France (1385-1422): The Creation of an Historical Villainess: The Alexander Prize Essay» i: Transactions of the Royal Historical Society, 6, s. 51–63. doi:10.2307/3679229.
  11. ^ «Treaty of Troyes», Oxford Reference
  12. ^ «Treaty of Troyes 1420 : signed and sealed in the name of Henry V and Charles VI», Intriguing History
  13. ^ Seward, Desmond (1978): The Hundred Years War. New York: Penguin Books, ISBN 0-689-10919-9, s. 186–187.
  14. ^ a b c d e Tudor and Katherine of Valois», Tudor History
  15. ^ a b c Whitelock, Anna : «How did a lowly Welshman bed a queen and sire a dynasty?», BBC
  16. ^ Hilton, Lisa (2008): Queens Consort, England's Medieval Queens. UK: Weidenfeld & Nichelson, ISBN 978-0-7538-2611-9, s. 387
  17. ^ «Henry V and Catherine de Valois», Westminster Abbey
  18. ^ Freer, Alan (12. januar 2016 ): «Mother of a Dynasty: Catherine de Valois», Tudor’s Dynasty
  19. ^ «Tuesday 23 February 1668/69», The Diary of Samuel Pepys

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Catherine of Valois – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons