Jan Maria Michał Kowalski

Jan Maria Michał Kowalski
Født		25. des. 1871 Latowicz
Død		26. mai 1942 (70 år) NS-Tötungsanstalt Hartheim Dachau konsentrasjonsleir
Beskjeftigelse		Prest, esperantist
Embete		Biskop
Nasjonalitet		Polen
Signatur
Jan Maria Michał Kowalski på Commons

Jan Maria Michał Kowalski (født 25. desember 1871 i Latowicz i Kongress-Polen, drept 26. mai 1942 i nazistenes NS-Tötungsanstalt Hartheim i Oberösterreich i Det tyske rike) var den første biskop av Den gammelkatolske mariavittiske kirke i Polen. Han ble arrestert i 1940 og satt i konsentrasjonsleiren Dachau fra 1941 frem til nazistene henrettet ham i 1942.

Liv og virke

Bakgrunn

Han kom fra en velstående bondefamilie i Latowicz, som den ene av tvillingene til Jan Kowalski og Katarzyna née Sitek. Tvilligsøsteren døde tidlig. Etter grunnskole begynte han på presteseminar i Warszawa.

Katolsk prest

Jan Kozlowski ble først romersk-katolsk prest, ordinert av biskop Franciszek Albin Symon den 24. april 1897.

Mariavittenes bevegelse, ekskommunikasjon

I 1900, etter at en tidligere medstuderende på presteseminaret hadde introdusert ham for mariavittbevegelsen, traff han Kazimierz Przyjemski, superioren for Mariavittprestenes orden, som opererte i hemmelighet. I september samme år begynte han i dens novisiat. Han avla første løfter om å følge fransiskanerminorittenes regel. Han tok da klosternavnetMaria Michał. Julen 1901 møtte han grunnleggersken av mariavittene, Feliksa Kozłowska, og ble sterkt berørt av hennes spiritualitet og ambisjoner for det polske presteskap. Han klarte med sin sterke personlighet å få sterk innflytelse over andre velutdannede og høybårne geistlige i hennes krets. Han ble raskt hennes nærmeste medarbeider og fortrolige. Tidlig i 1903 ble han vallgt til provinsial i Płock-gruppen av mariavittprester.

Den 6. august 1903 ble han valgt til Mariavittordenens første generalminister; da var det allerede underveis en petisjon til Vatikanet om kirkelig approbasjon. Mellom 1904 og 1906 ledet han selv delegasjoner til Pavestolen og til de polske biskopers synode for områdene i Kongress-Polen, med det for åye å vinner anerkjennelse for det mariavittiske budskap i de privatåpenbaringer som de sa var gitt Feliksa Kozłowska, og for å vinner anerkjennelse for den mariavittiske assosiasjon.

Men det gikk ikke, Troskongregasjonen i Roma mente at privatåpenbaringene var «hallusinasjoner, og pater Kowalski ble ekskommunisert av pave Pius X den 5. april 1906 sammen med Feliksa Kozłowska og bevefelsens medlemmer.

Etter dette definitive tilbakeslaget hva gjaldt Roma, satte Kowalski og Kozłowska i gang med å kodifisere bevegelsens lære og ordning. Et glimt og håp kom fra de russiske makthavere i Kongress-Polen. Den russiske regjering anerkjente formelt den mariavittiske bevegelse som «tolerert sekt» i november 1906. Dens motiv var å kunne bidro til sterkere splittelse innen den polske katolisisme. Den russiske general Aleksander Kirejev gav også tillatelse til at martiavittene fikk etablert kontakt ned Den gammelkatolske kirke i Nederland.

Gammelkatolsk bispevielse, egen kirkegrunnleggelse

Den 5. oktober 1909 ble han bispeviet av den gammelkatolske erkebiskop av Utrecht, Gerardus Gul, assistert av fra andre biskoper fra Utrechtunionen av gammelkatolske kirker (Jacobus Johannes van Thiel av Haarlem, Nicolaus Bartholomeus Petrus Spit av Deventer, den tyske biskop Josef Demmel og den engelske biskop Arnold Harris Mathew).

Biskop Kowalski begynte snart å bispevie flere biskoper for mariavittene hjemme i Polen.

Tre mariavittiske biskoper i 1910. Fra venstre: Próchniewski, Kowalski og Gołębiowski.

Mariavittene var ikke bare aktive i den religiøse sfære; de ble aktive i sosiale, pedagogiske og kulturelle prosjekter. De organiserte snart barnehager, skoler, lese- og skrivekurs, biblioteker, fattigkjøkken, butikker, trykkerier, fattighus, barnehjem med arbeidsopplæring og utsalg og dyrehold. Menighetene deres bygde snart nye kirker og samfunnssentre, noe som forårsaket forskrekkelse i den romersk-katolske kirke.

De russiske myndigheter gikk i 1912 med på å anerkjenne gruppen som «uavhengig trossamfunn».

Fra 1911 ledet biskop Kowalski oppføringen av kirkens første helligdom og kloster i Płock, og den stod ferdig, ferdigstilt i 1914. Han hadde to høyt kvalifiserte og erfarne arkitekter/ingeniører blant mariavittprestene, Szymanowski og Przysiecki, som utviklet planene og hadde tilsyn med byggingen. Mariavitene kjøpte deretter en eiendom på 5 kvadratkilometer nær Płock som ble kalt Felicjanów etter Feliksa Kozłowska.

Utbruddet av første verdenskrig, skjønt den var en forferdelig prøvelse for de involverte millioner, kom til slutt Polen til gode ved at det gjenvunnet sin suverene uavhengighet etter 120 år, og Mariavittkirken fikk flere tilhengere. Den nådde sitt høydepunkt i 1917 med ca. 160.000 tilhørige. Denne perioden var den mest fremgangsrike for mariavittene. De hadde utviklet mange institusjoner og aktiviteter for de troende.

Etterhvert som Feliksa Kozłowskas innflytelse ble svekket i takt med hennes helseproblemer, fikk Kowalski frie hender til å forme den nye kirke etter sine preferanser. Én kontroversiell innovasjon var allerede foretatt i 1906, ved at kirken sliturgi ikke var på latin lenger, men på polsk.

I 1919 endret mariavittene offisielt sitt navn til Den gamle katolske kirke av mariavittene.

Kirken slet under den nylig gjenoppståtte polske stat. Mariavitter ble generelt utskjelt. Kowalski og hans medprester ble ofte trukket for retten. Kowalski selv dukket opp i 20 saker. Blant anklagene var: blasfemi mot Gud, Bibelen, den katolske kirke og sakramentene, deretter svik mot landet, sosialisme, kommunisme, tyveri, svindel. Dette vedvarte i hele mellomkrigstiden.

Splittelse fra Utrechtunionen, og innen mariavittene

Biskop Kozlowski far en flittig innovator, og de ble lagt merke til som vidtrekkende både dogmatisk og som temmelig liberaliserende. Det dreife seg om:

• 1922–1924 - Prester kunne gifte seg
• 1922 Kommunion under begge skikkelser
• 1929 Prestevielse av kvinner (dette innen den katolske mariavittiske kirke som da var blitt opprettet)
• 1930 En protestantiserende oppfatning av det almennilige prestedømme blant lekfolket
• 1930 Nattvert for døpte nyfødte
• 1930 Avskaffelse av de fleste kirkelige titler
• 1930 Avskaffelse av kleresiets prerogativer
• 1931–1933 Liturgiske forenklinger
• 1931–1933 Forenklinger av fasteforskriftene

Innovasjonene var kontroversielle ikke bare sett fra romerskkatolsk gold, men også blant mariavittene selv. Det som var det mest utslagsgivende for at Utrechtunionen brøt med Kowalski-mariavittene, var hans donatistikske forkynnelse og genereelt modernistiske tilnærming, og ordinasjon av kvinner - noe gammelkatolikkene den gang var sterkt avvisende til. I biskop Kowalskis embetstid fant det i 1924 og fremover sted såkalte «mystiske ekteskap» mellom prester og nonner, og ordinasjon av kvinner ble innført fra 1929. Dette førte til interne spenninger og konflikter og eksternt til suspensjon av medlemsrettigheter rra Utrechtunionens internasjonale biskopskonferanse.

Biskop Kowalski ble i rettspleien gitt skylden for de seksuelle overgrep som var funnet sted i Płock-klostret. I 1931 ble han dømt og dømt til to års fengsel, som han sonet fra 1936 til 1938. Avisene krevde at Mariavittkirken skulle bli forbudt.

Intern motstand mot Kowalskis «diktatur» utkrystalliserte seg på begynnelsen av 1930-tallet. I oktober 1934 krevde de andre biskopene og prestene endringer i kirkens lære og administrasjonsregler, men Kowalski nektet å gå med på dette. I januar 1935 bestemte generalkapittelet (synoden) å fjerne Kowalski fra sin stilling. Han og støttespillerne hans nektet å godta avgjørelsen. Kirken sprakk, som Kozłowska tidligere hadde profetert. I løpet av denne turbulente tiden forlot nesten 30 prosent av tilhengerne mariavittene og vendte tilbake til den romersk-katolske kirke.

Ny mariavittisk kirke

Etter å ha blitt stemt ut (in absentia) den 29. januar 1935, samlet Kowalski sin hengivne tilhengerskare og grunnla Den katolske mariavittiske kirke.

Kowalski bispeviet i 1938 den franske biskop Marc Maria Fatôme og gav ham jurisdiksjon for kirkens medlemmer utenfor Polen.

Konflikt med nazistene

Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 skrev Kowalski et brev til Adolf Hitler der han kritiserte den tyske annektering av den polske kystlinje, og oppfordret den tyske kansler til å vurdere å bli mariavitt. Følgen av dette var at okkupasjonsmakten ble oppmerksom på denne lille religiøse grupperingen som kunne tenkes å gi opphav til problemer i Generalguvernementet. Han ble arrestert av nasjonalsosialistene den 25. januar 1940 og fengslet i Płock. Noen utsikter til løslatelse gikk tapt ved det at han gav uttrykk for sterke politiske oppfatninger under avhør. Tyskerne kom til at han var en farlig nasjonalist.

Fra 25. mars 1941 var plassert i konsentrasjonsleiren Dachau. Den 25. mai 1942 ble han deportert som en del av den såkalte «Aktion 14f13» og ført til nazistenes Tötungsanstalt (drapsanstalt) i Hartheim slott nær Alkoven nær Linz i Øvre Østerrike, og der ble han gasset dagen etter.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er: DEN KATOLSKE KIRKE

• Kardinal Scipione Rebiba
• Kardinal Giulio Antonio Santori
• Kardinal Girolamo Bernerio, O.P.
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale
• Kardinal Ludovico Ludovisi
• Kardinal Luigi Caetani
• Biskop Giovanni Battista Scanaroli
• Kardinal Antonio Barberini, jr.
• Erkebiskop Charles-Maurice le Tellier
• Biskop Jacques Bénigne Bossuet
• Biskop Jacques de Goyon de Matignon
• Biskop Dominique Marie Varlet

DEN GAMMELKATOLSKE KIRKE I NEDERLANDENE

• Erkebiskop Petrus Johannes Meindaerts
• Biskop Johannes van Stiphout
• Kardinal Walter van Nieuwenhuisen
• Biskop Adrian Jan Broekman
• Erkebiskop Jan van Rhijn
• Biskop Gisbert van Jong
• Erkebiskop Willibrord van Os
• Biskop Jan Bon
• Erkebiskop Jan van Santen

DEN GAMMELKATOLSKE KIRKE

• Biskop Hermann Heykamp
• Biskop Gasparus Johannes van Rinkel
• Erkebiskop Gerardus Gul

DEN GAMMELKATOLSKE MARIAVITTISKE KIRKE

• Biskop Jan Maria Michał Kowalski

Litteratur

• Collinson, Patrick (1994). «Not sexual in the ordinary sense: women, men, and religious transactions». Elizabethan essays. London [u.a.]: Hambledon Press. s. 143–146. ISBN 9781852850920. Read at the Renaissance Society in 1989. 
• Coulombe, Charles (7. mars 2019). «Heretic of the week - Jan Maria Michał Kowalski». Catholic Herald. 
• Peterkiewicz, Jerzy (1975). The third Adam. London: Oxford University Press. ISBN 9780192121981. 
• Rybak, Stanisław. «Mariawityzm: studium historyczne» (PDF). mariawita-warszawa.com (polsk). Michał Rybak. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mars 2007. 
• Old Catholic Mariavite Church. «Biskupi Mariawiccy». mariawita.pl (polsk). Płock, PL: Kościół Starokatolicki Mariawitów. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. 
• Górecki, Artur: Mariawici i mariawityzm – narodziny i pierwsze lata istnienia. Warszawa: 2011. ISBN 978-83-7181-673-4, ISBN 978-83-7181-711-3.