Hopp til innhold

James Last

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Last
FødtHans Last
17. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bremen
Død9. juni 2015[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Palm Beach Gardens[6][7]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, jazzmusiker, pianist, orkesterleder, sanger og låtskriver, filmmusikkomponist, arrangør, skuespiller, plateprodusent, musiker, sanger Rediger på Wikidata
SøskenKai Warner
Robert Last
NasjonalitetTyskland[8]
GravlagtOhlsdorf gravlund
Medlem avJames Last Orchestra (orkesterleder)
Utmerkelser
6 oppføringer
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1978)
Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien
Goldene Stimmgabel (1991)
Goldene Stimmgabel (2000)
Echo Pop for livsverk (1995)
Æresslusevokter (1983)
Musikalsk karriere
PseudonymJames Last, Hansi
SjangerJazz, estrada, easy listening
InstrumentKontrabass
Aktive år1946–
PlateselskapPolydor Records
Nettstedhttp://www.jameslast.com/
IMDbIMDb
James Last på Commons

James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen, død 9. juni 2015 i Palm Beach Gardens i Florida[9]) var en tysk komponist og storbandleder.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Last lærte å spille piano som barn, men byttet til kontrabass som tenåring. 14 år gammel ble han skrevet inn i Buckeburg militære musikkskole av det tyske riket.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter nazistenes fall sluttet han seg til Hans-Gunther Österreichs Radio Bremens danseorkester i 1946. I 1948 ble han leder for Last-Becker Ensemble, hvor han var i sju år. I løpet av den tiden ble han kåret til beste bassist i landet i en tysk jazzavstemning tre år på rad, fra 1950 til 1952.[trenger referanse] Etter at Last-Becker Ensemble ble oppløst, ble han fast arrangør for Polydor Records, samt for en rekke europeiske radiostasjoner. Det neste tiåret hjalp han til med å arrangere treff for artister som Helmut Zacharias, Freddy Quinn, Lolita, Alfred Hause og Caterina Valente.

Gjennombrudd i USA og videre karriere

[rediger | rediger kilde]

James Lasts første albumutgivelse i USA var tittelen The American Patrol på Warner Brothers rundt 1964. Han ga også ut ni album i en serie kalt Classics up to date Vols. 1-9 som satte sammen arrangementer av klassiske melodier med strengeinstrumenter, rytmer og vokal korsang fra midten av sekstitallet til begynnelsen av syttitallet. Last ga ut et album, Non-Stop Dancing, i 1965, et opptak av kortfattede gjengivelser av populære sanger, alt bundet sammen av en pågående dance beat og lyder av menneskemengde. Det ble en hit og bidro til å gi ham et stort navn i Europa.[trenger referanse] I løpet av de neste fire tiårene leverte Last over 190 utgivelser, inkludert flere utgaver av Non-Stop Dancing. Han varierte sitt repertoar ved å legge til forskjellige sanger fra forskjellige land og sjangere, så vel som gjesteartister som Richard Clayderman og Astrud Gilberto. Han hadde også sin egen vellykkede TV-serie i 1970 med gjester som ABBA og Lynsey de Paul.

Selv om hans konserter og album ga Last stor suksess – spesielt i England, hvor han slapp 52 album mellom 1967 og 1986, noe som kun Elvis Presley kan matche – hadde han bare to hit-singler med The Seduction, temaet fra American Gigolo (1980), og Biscaya fra albumet Biscaya. Låten The Lonely Shepherd, skrevet av Last og utført av Gheorghe Zamfir og James Last Orchestra, kan høres i filmen Kill Bill vol. 1 (2003). [1]

James Last mottok en rekke populære og faglige utmerkelser, inkludert Billboard Magazine's «Star of the Year» i 1976, og han ble i 1994 hedret for livslang innsats for den tyske ECHO-prisen. Hans sanger «Elizabethan Serenade» og musikk fra Across the Way (innspilt av Andy Williams i 1972) er melodier med en klassisk følelse som slo an verden over.[trenger referanse] Last hadde mange fans i Europa og verden forøvrig. Hans varemerke var storband-arrangement av hits fra popmusikken. Hans serie «Party Album» er også velkjent. I løpet av karrieren solgte han over 100 millioner album.

Norge

[rediger | rediger kilde]

Platesalget var særlig bra i begynnelsen av 1970-tallet, og orkesteret hadde brukbar suksess frem til midten av 1980-tallet. På 1960-tallet var James Last produsent og arrangør for Wenche Myhre. Han avholdt konsert på Sjølystmessen i 1976, og på Konserthuset i 1982. Det var planlagt en oppfølgingskonsert i Drammen i 1983, men denne ble avlyst.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

James Last ble enkemann i 1997 da hans kone, Waltraud, døde etter lang tids kamp mot kreft. Han giftet seg igjen i 1999 med den tretti år yngre Christine Grundner fra München.

Last bosatte seg i Miami i Florida, men oppholdt seg også en god del i Hamburg.

Han fikk to barn, datteren Catharina og sønnen Ron.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Die gab's nur einmal (1963)
  • Die gab's nur einmal (1964)
  • Musikalische Liebesträume (1965)
  • Continental Tango (1965)
  • Non Stop Dancing '65 (1965)
  • Hammond A Go Go (1965)
  • Non Stop Dancing '66 (1965)
  • Beat In Sweet (1965)
  • Ännchen von Tharau bittet zum Tanz (1966)
  • Trumpet A Go Go (1966)
  • Hammond A Go Go Vol.2 (1966)
  • Instrumentals Forever (1966)
  • Classics Up To Date (1966)
  • Non Stop Dancing '66/II (1966)
  • Midnight In December (1966)
  • Christmas Dancing (1966)
  • Sax A Go Go (1967)
  • Non Stop Dancing '67 (1967)
  • That's Life (1967)
  • Games That Lovers Play (1967)
  • Non Stop Dancing '67/2 (1967)
  • Trumpet A Go Go Vol. 2 (1967)
  • James Last Presents George Walker (1967)
  • Piano A Go Go (1968)
  • Guitar A Go Go (1968)
  • Humba Humba A Go Go (1968)
  • Non Stop Dancing '68 (1968)
  • Freddy Live (1968) (live-concert with Freddy)
  • Trumpet A Go Go 3 (1968)
  • Non Stop Dancing 7 (1968)
  • Rock Around With Me! (1968)
  • Käpt’n James bittet zum Tanz (1968)
  • Sekai Wa Futari No Tameni (1968) (only in Japan)
  • Die Dreigroschenoper (1968) (3 LP-box)
  • Non Stop Dancing 8 (1969)
  • Hammond a go go 3 (1969)
  • Op klompen (1969)
  • Ännchen von Tharau bittet zum Tanz 2 (1969)
  • Hair (1969)
  • Non Stop Dancing 9 (1969)
  • Wenn suess das Mondlicht auf den Huegeln schlaeft (1969)
  • Happy Lehar (1969)
  • Non Stop Evergreens (1969)
  • Classics Up To Dat Vol.2 (1969)
  • Onders moeders paraplu (1969)
  • Golden Non Stop Dancing 10 (1970) (jubilee-edition as LP-Box)
  • Around The World (1970) (3 LP-Box)
  • Beachparty (1970)
  • America Album (1970) (promo-edition – not official released)
  • With Compliments (1970)
  • Non Stop Dancing 11 (1970)
  • Käpt’n James bittet zum Tanz – Vol. 2 (1971)
  • In Scandinavia (1971)
  • Happyning (1971)
  • Non Stop Dancing 12 (1971)
  • Last Of Old England (1971)
  • Beachparty 2 (1971)
  • Non Stop Dancing 1972 (1971) (Non Stop Dancing 13)
  • Polka Party (1971)
  • In Concert (1971)
  • Voodoo Party (1971)
  • Wenn die Elisabeth mit ... James Last (1972)
  • Non Stop Dancing 1972/2 (1972)
  • Love Must Be The Reason (1972)
  • Beachparty 3 (1972)
  • Russland zwischen Tag und Nacht (1972)
  • Polka Party II (1972)
  • Non Stop Dancing 1973 (1972)
  • Classics (1973)
  • Sing mit (1973)
  • Happy Hammond (1973)
  • Non Stop Dancing 1973/2 (1973)
  • Beachparty 4 (1973)
  • Weihnachten & James Last (1973)
  • Käpt’n James auf allen Meeren (1973)
  • Non Stop Dancing 1974 (1973)
  • Sax and Violins A Go Go (1974)
  • Sing mit 2 (1974)
  • In Wien beim Wein (1974)
  • James Last Live (1974) (2 LP-album)
  • Non Stop Dancing 1974/2 (1974)
  • Beachparty 5 (1974)
  • Polka Party 3 (1974)
  • Violins In Love (1974)
  • Classics Up To Date 3 (1974)
  • Sing mit 3 (1975)
  • Non Stop Dancing 20 (jubilee-edition) (1975) ("Non Stop Dancing '65" new recorded)
  • In The Mood For Trumpets (1975)
  • Well Kept Secret (1975)
  • Tulpen uit Amsterdam (1975)
  • Rock Me Gently (1975) (Kun England & Canada)
  • Beachparty 6 (1975)
  • Mambo No. 5 And Other Loved Classics (1975)
  • Non Stop Dancing 1976 (1975)
  • Stars im Zeichen eines guten Sterns (1975)
  • Sing mit 4 (1976)
  • Freut Euch des Lebens (1976)
  • Happy Summer Night (1976)
  • Non Stop Dancing 1976/2 (1976)
  • Happy Marching (1976)
  • Classics Up To Date 4 (1976)
  • Non Stop Dancing 1977 (1976)
  • Sing mit 5 (1976)
  • James Last spielt Robert Stolz (1977)
  • Non Stop Dancing 1977/2 (1977)
  • Auf Last geht's los (1977)
  • Western Party And Square Dance (1977)
  • Russland Erinnerungen (1977)
  • Sing mit 6 – von Hamburg bis Mexico (1977)
  • Non Stop Dancing 78 – Folge 25 (1978)
  • Live In London (1978)
  • World Hits (1978)
  • Classics Up To Date 5 (1978)
  • New Non Stop Dancing '79 (1978)
  • Copacabana – Happy Dancing (1979)
  • James Last And The Rolling Trinity (1979)
  • Non Stop Hansi (1979) (to his 50. birthday – not for sale)
  • Hereinspaziert zur Polka Party (1979)
  • Paintings (1979) (Only in Japan)
  • Ein festliches Konzert zur Weihnachtszeit (1979)
  • The Non Stop Dancing Sound Of The 80's (1979)
  • Sing mit 7 – Die Party für das ganze Jahr (1980)
  • Romantische Träume (1980)
  • Seduction (1980)
  • Caribbean Nights (1980)
  • Non Stop Dancing '81 (1980)
  • Rosen aus dem Süden (1980)
  • Die schönsten Melodien der letzten 100 Jahre (1980)
  • Sing mit 8 … und ab geht die Feuerwehr! (1981)
  • Ännchen von Tharau bittet zum Träumen (1981)
  • Tango (1981)
  • Hansimania (1981)
  • Non Stop Dancing ’82 – Hits Around The World (1982)
  • Sing mit 9 – Lass’ die Puppen tanzen (1982)
  • Jahrhundertmelodien (1982)
  • Biscaya (1982)
  • Nimm mich mit Käpt’n James auf die Reise (1982)
  • Paradiesvogel (1982)
  • Sing mit 10 – Wir wollen Spass! (1982)
  • Non Stop Dancing '83 – Party Power (1983)
  • Erinnerungen (1983)
  • James Last spielt die grössten Songs von The Beatles (1983)
  • The Rose Of Tralee (1983)
  • Superlast (1983)
  • Classics Up To Date Vol.6 (1984)
  • James Last im Allgäu (In The Alps) (1984)
  • Paradiso (1984)
  • James Last At St. Patrick's Cathedral, Dublin (1984)
  • James Last in Scotland (1984)
  • Non Stop Dancing '85 (1984)
  • Grenzenloses Himmelblau (1985)
  • Für alle! (Leave the best to Last) (1985)
  • Viva Vivaldi (1985)
  • Swing mit (1985)
  • Deutsche Vita (1986)
  • In Ireland (1986)
  • Plus (James Last & Astrud Gilberto) (1986)
  • Traumschiff-Melodien (1986)
  • Alles hat ein Ende nur die Wurst hat zwei (1987)
  • James Last in Holland (1987)
  • James Last spielt Bach (1987)
  • The Berlin-Concert ’87 (1987)
  • Lorentz & Soehne (1988)
  • Flute Fiesta (James Last & Berdien Stenberg) (1988)
  • Dance, Dance, Dance (1988)
  • James Last spielt Mozart (1988)
  • Happy Heart (1989)
  • Wir spielen wieder Polka (1989)
  • Lieder (James Last & René Kollo) (1989)
  • Classics By Moonlight (1990)
  • James Last in Holland 2 (1990)
  • Traummelodien (James Last & Richard Clayderman) (1990)
  • Pop Symphonies (1991)
  • Serenaden (James Last & Richard Clayderman) (1991)
  • Viva Espana (1992)
  • Country Cousins (1992)
  • James Last in Holland 3 (1992)
  • Frieden (Peace) (1992)
  • James Last spielt Andrew Lloyd Webber (1993)
  • Christmas Eve (James Last & Engelbert) (1994)
  • Dein ist mein ganzes Herz (James Last & Milva) (1994)
  • In Harmony (James Last & Richard Clayderman) (1995)
  • Beach Party ’95 (1995)
  • My Soul – Best of Motown (1995)
  • Classics From Russia (1996)
  • Macarena (1996)
  • Pop Symphonies 2 (1997)
  • Classics Up To Date 8 (1998)
  • Country Roads (1998)
  • The Best of Live on Tour (1998)
  • James Last & Friends (1998)
  • Happy Birthday (1999)
  • Concerts (1999)
  • Gentleman Of Music (2000)
  • Ocean Drive (2001)
  • James Last Plays ABBA (2001)
  • A World Of Music (2002)
  • New Party Classics (2002)
  • Elements Of James Last Vol.1(2004)
  • They Call Me Hansi (2004)
  • Die schönsten TV – und Filmmelodien (2006)
  • Live in Europe (2006)
  • Warum Maenner nicht zuhoeren und Frauen schlecht einparken (Soundtrack) (2007) GK
  • James Last In Los Angeles (Well Kept Secret 1975) (2008) GK
  • James Last – Live At The Royal Albert Hall (Released as 1 CD-edition and 2 CD-edition) (2008) GK

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013060, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id last-james, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 2a7eae6c86f341ff8867e12aac35c444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118640348, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.jameslast.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ top.rbc.ru[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI 42gkn37n2kksdj9, utgitt 14. juni 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Storbandlederen James Last er død». NRK.no. 10. juni 2015. Besøkt 19. september 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Last&oldid=24657570»