Jakobselva (Sør-Varanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jakobselva
Vuorjám
Vuoremijoki
Ворьема – Vorjema
Misty Grense Jakobselv 2009-09-29.JPG
Jakobselva (sett mot sør) like før munningen ved Grense Jakobselv. Åsene på andre siden av elva tilhører Russland.
LandNorge, Russland
Fylke, føderasjonssubjektTroms og Finnmark, Murmansk oblast
Kommune, rajonSør-Varanger, Petsjenga
Lengde49,05 km [1]
Nedbørfelt236,7 km² [2]
Middelvannføring4,15 /s [2]
StartTjern på Grensefjellet
  – Høyde345 moh.
  – Koord.   69°32′45″N 30°42′03″Ø
MunningFinngammneset, Varangerfjorden
  – Koord.   69°46′43″N 30°50′24″ØKoordinater: 69°46′43″N 30°50′24″Ø
SideelverGardsjøbekken, Holmvasselva, Sandvasselva, Korpvasselva, Sulajoki
InnsjøerGardsjøen, Holmsjøen, Sandvatnet, Korpvatnet, Langvatnet, Jakobselvvatnet

Jakobselva (også kalt Grense Jakobselva; nordsamisk: Vuorjám eller Vuorjámjohka[3]; kvensk[3] og finsk: Vuoremijoki; russisk: Ворьема – Vorjema) er ei elv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark og Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland. Den danner den østligste og nordligste delen av Norges grense mot Russland og munner ut i Varangerfjorden ved Grense Jakobselv.

Elva har utspring fra tjernet Vuorjánláđvi på Grensefjellet, rundt en kilometer nord for grensa mot Russland. Den renner først mot sørøst og øst og krysser fram og tilbake over grensa et par ganger, men fra grensemerke 283 følger grensa djupålen i elva. Herfra skifter også landskapet karakter, fra det viddepregete heilandskapet øverst til en U-dal kledt med bjørkeskog. Elva fortsetter mot nordøst og passerer gjennom Jakobselvvatnet og Langvatnet, hvor den møter de første sideelvene, Korpvasselva fra norsk side og Sulajoki fra russisk side. Etter Langvatnet renner elva mot nord, i et relativt rolig løp som veksler med kulper og stille partier. Sideelvene Sandvasselva og Holmvasselva kommer inn fra vest. I det nedre løpet danner elva lange meanderende partier, før den munner ut i Varangerfjorden via et stort, tidevannspåvirket basseng.[4]

Jakobselva er lakseførende, og det tas også endel sjøørret.[4] Elva har lange tradisjoner som sportsfiskeelv. Allerede i 1865 ble den utleid til sportsfiskere fra England.[5]

Vassdraget ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[5]

Grensemerker ved Jakobselva. Grensen går i elven på det dypeste punktet mellom stolpen og den rød-grønne på den andre siden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 28. september 2019
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 28. september 2019
  3. ^ a b «Jakobselva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. april 2018. 
  4. ^ a b «Grense Jakobselvs utløp i Varangerfjorden». Miljødirektoratet. Besøkt 3. oktober 2019. 
  5. ^ a b «247/3 Grense Jakobselv (Vuorján)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 26. juni 2017. Besøkt 22. juli 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]