Jackson (sang)

«Jackson» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Jerry Leiber (under psevdonymet Gaby Rogers) og Billy Edd Wheeler, som blant annet ble gjort kjent i en innspilling med Nancy Sinatra og Lee Hazlewood i 1967.

Sangen handler om et gift par som (ifølge teksten) finner ut at «ilden» har sluknet fra deres forhold. Den beretter om begge partnernes ønske om å reise til en by med navn Jackson (antageligvis Jackson, Mississippi eller Jackson, Tennessee), hvor hver av dem forventer å bli ønsket velkommen som én som passer bedre til byens livlige nattliv enn det den andre gjør.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

«Jackson» kom til meg da jeg leste manuskriptet til Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? (Jeg var for blakk til å se skuespillet på Broadway). Da jeg spilte den for Jerry [Leiber], sa han: «Dine første vers suger» eller ord med den effekten. «Kast dem bort og start sangen med ditt siste vers»: «We got married in a fever, hotter than a pepper sprout». Da jeg protesterte overfor Jerry at jeg ikke kunne starte sangen med klimakset, sa han: «Å jo, det kan du». Så jeg omskrev sangen og takket være Jerrys redigering og hjelp, virket det. Jeg spilte inn sangen på mitt første album for Kapp Records, med Joan Sommer, en gammel venn fra Berea, Kentucky, som sang kvinnens del. Johnny Cash lærte sangen fra det albumet, A New Bag of Songs, produsert av Jerry og Mike.^[1]

Notable coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Sangen var inkludert på The Kingston Trios LP Sunny Side!, som ble utgitt i 1963.^[2] Ettersom dialogen i denne versjonen er mellom far og sønn, er teksten litt anderledes enn på senere innspilte versjoner.

Johnny Cash og June Carter Cash vant en Grammy Award i 1968 for deres innspilling av sangen.

Cash fremførte den også med Miss Piggy da han opptrådte i The Muppet Show (1980) som en del av en medley med «Orange Blossom Special».

Sangen ble fremført av Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon (som spilte Johnny Cash og June Carter) i spillefilmen Walk the Line (2005).^[3]

Nancy Sinatra og Lee Hazlewood spilte også inn en versjon av sangen som lå på en fjortendeplass på Billboard Hot 100-singlelisten i 1967. Produsent var Lee Hazlewood. Sangen var med i Tv-specialen Movin' with Nancy med Nancy Sinatra, utgitt på hjemmevideo i 2000.^[4]

Andre coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Jenny Morris og INXS spilte inn en versjon i 1985.
En coverversjon ble spilt inn av det britiske bandet Brakes (i duett med Leila Moss fra The Duke Spirit) på debutalbumet Give Blood.
Countrymusikk-parodikeren Cletus T. Judd spilte inn en parodi kalt «Jackson (Alan That Is)» på albumet I Stoled That Record (1986). Parodien handler om en mann som er frustrert over hustruens besettelse av Alan Jackson. Parodien innbefatter også biter av Jacksons sang «Chattahoochee» (1994).
Bandet Panty Division gjorde også en parodisk cover-versjon på albumet Pile Up (1995).
En svensk versjon anvender stedet Laxå.
Nok en cover-versjon ble utgitt i 2004 av Hem på albumet Eveningland. Deres versjon har en helt forskjellig stemning enn den berømte Johnny og June-innspillingen, istedenfor å være frekk og ikke omsorgsfull, er deres innspilling langsom, trist og angrende.
Die Toten Hosen har også spilt inn en coverversjon.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Carl Hjalmby har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Drammen».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Lillian Askeland og Carl Hjalmby. Utgitt på LP-platen Countryfest 5 (Talent TLS 3060) i 1980.^[5]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist	Liste	Høyeste plassering	Uker på listen	Dato for listeplassering
Nancy Sinatra og Lee Hazlewood	Billboard Hot 100-listen^[6]	# 14		1967
Nancy Sinatra og Lee Hazlewood	Storbritannia^[7]	# 11	19	8. juli 1967
Nancy Sinatra og Lee Hazlewood	Østerrike^[8]	# 4	8	15. oktober 1967
Nancy Sinatra og Lee Hazlewood	VG-lista^[9]	# 4	15 (# 4 i 3 uker)	1967