Iva Ikoku Toguri D'Aquino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Iva Ikoku Toguri D'Aquino
Iva Toguri mug shot.jpg
Født4. juli 1916
Los Angeles
Død26. september 2006 (90 år)
Chicago
Utdannet ved University of California
Beskjeftigelse Radiovert
Parti Det republikanske parti
NasjonalitetJapan, USA

Iva Ikuko Toguri D'Aquino (født 4. juli 1916 i Los Angeles i USA, død 26. september 2006 i Chicago) var den japansk-amerikanske kvinnen som var Radio Tokyos stemme Orphan Ann under Stillehavskrigen under annen verdenskrig. Hun ledet sendingen The Zero Hour, som var en viktig bestanddel av Japans propagandakrig beregnet på de amerikanske styrker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Iva ble født i Los Angeles som datter av japanske immigranter. Faren kom til USA i 1899, og moren i 1913. Iva Tugori var pikespeider og ble oppfostret som metodist. Hon studerte ved universitetet UCLA i zoologi.[trenger referanse] Deretter arbeidet hun i foreldrenes forretning.

Til Japan[rediger | rediger kilde]

Den 5 juli 1941 reiste hun til Japan for å besøke en slektbing og for muligheten å få studere medisinsk vitenskap.[trenger referanse] Vel i Japan søkte Iva om å få et pass, i stedet for det identitetsbevis hun hadde fått, for å kunne lettere vende tilbake til USA, men saken tok sin tid. Da hun ville reise hjem i november, ble hun holdt tilbake, og etter krigsutbruddet i desember samme år ble hun truet med internering.[trenger referanse]

Den japanske regjering krevde at Iva Tugori skulle frasi seg ditt amerikanskea statsborgerskap men hun nektet.[trenger referanse] Hun ble erklært som utenlandsk fiende og fikk ingen rasjoneringskort. Så ble hun satt til oversettelsesarbeid.

Iva Toguri utenfor Radio Tokyo i 1944

Japansk radio[rediger | rediger kilde]

Film der Iva Toguri D'Aquino og en uidentifisert hallomann rett etter krigen gjenskaper propagandasending.

Etter en stund gikk hun med på å arbeide for Radio Tokyo, etter at andre amerikanskvennlige hadde bedt henne om å gå inn på et samarbeide med det japanske hemmelige politi for å fremme amerikanske interesser.[trenger referanse] Det var i 1943. Det begynte med korte innslag i radioprogrammet Zero Hour. En australsk major og krigsfange, Charles Cousens, hadde under tortur blitt tvunget til å bli sjef för propagandasendingene mot de allierte. Han og hans assistent, kaptein Wallace Ince (US Army) var blitt kjente med Iva da hun smuglet mat til allierte krigsfanger i en fangeleir. Hun nektet å lese noe manuskrift som talte ille om USA, og derfor lovet Cousens å ikke skrive noe slikt for henne. Under de 370 sendinger som Iva Toguri medvirket i holdt Cousens sitt llfte.[trenger referanse]

Hun gikk inn for å fremføre den japanske propaganda på en så overdrevet måte at den skulle virke mot sin hensikt, og heller anspore lytterne til økt kampvilje.[trenger referanse] Det klarte hun, men en av konstnadene var at hun selv ble en nokså forhatt skikkelse i USA.

Hun ble identifisert som Tokyo Rose (som hun både var, og ikke var – Tokyo Rose var et tilnavn som ble gitt til enhver kvinnelig engelsktalende propagandastemme fra Radio Tokyo.)

Iva tjente bare cirka 150 yen per måned men hun fortsatte likevel å ta litt av det for å fortsette å smugle mat til krigsfanger.[trenger referanse]

Iva Toguri D'Aquino intervjues etter krigen, 1945

Den 19. april 1945 giftet Iva Toguri seg med den japansk-portugisiske Felipe D'Aquino og konverterte til katolisismen. De giftet seg på den portugisiske ambassadee i Tokyo, men Iva nektet å gi opp sitt amerikanske statsborgerskap til fordel for ektemakens portugisiske.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Iva Toguri D'Aquino ble arrestert 5. september 1945 men verken FBI eller general Douglas MacArthurs stab kunne finne at Iva hadde hjulpet akselmaktene mot de alliert.[trenger referanse] Dessuten skrev australske og amerikanske krigsfanger brev til de alliertes høykvarter der de gav Iva sin støtte.[trenger referanse]

Hun ba om å få vende tilbake til USA for å der få føde sitt barn, men ble motarbeidet.[trenger referanse] Sønnen ble født i Japan men døde kort deretter. Kort etter sønnens død ble hun arrestert ighen av amerikansk militærpoliti og sendt til San Francisco. Hennes dårlige rykte i USA førte henne i fengsel for landsforræderi; at hun hadde vitner på at hun hadde arbeidet for amerikansk side, gjorde ikke tilstrekkelig inntrykk.[trenger referanse] Hun ble dømt dømt til ti års fengsel og 10 000 USD i bøter. Hun ble løslatt 28. januar 1956 etter seks år og to måneder, og flyttet til Chicago.

I Chicago begynte Iva å arbeide i sin fars butikk som han åpnet i 1943 da familien flyttet dit. Etter rettegangen var hennes hennes mann, som kom til USA som forsvarets vitne i rettegangen, blitt tvunget til å flytte tilbake til Japan. Han ble erklært som persona non grata, og på grunn av frykt for å ikke få vende tilbake til USA kunne Iva ikke følga etter etter at hun hadde muligheten da hun var blitt løslatt.[trenger referanse]

Iva Ikoku Toguri D'Aquino ble ikke rehabilitert før i 1977 da hun ble benådet av president Gerald Ford.

I 1980 tok Iva Toguri D'Aquino sitt pikenavn, og da Felipe D'Aquino døde i 1996 hadde de aldri sett hverandre igjen. Iva arbeidet videre i farens forretning helt til sin død i 2006. Hon ligger begravd på Montrose Cemetery i Chicago.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Russell Warren Howe: The Hunt For “Tokyo Rose”. Madison Books, Lanham 1990. ISBN 0-8191-7456-4
  • Masayo Umezawa Duus: Tokyo Rose: Orphan Of The Pacific. Kodansha International, New York 1979. ISBN 0-87011-354-2
  • Rex B. Gunn: They Called Her “Tokyo Rose”. Gunn, Santa Monica CA 1977.