Ilich Ramírez Sánchez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For alternativer (film/bok) se Sjakalen (alternativer)
Ilich Ramírez Sánchez
Carlos the Jackal.jpg
Født Ilich Ramírez Sánchez
12. oktober 1949 (67 år)
Michelena
Ektefelle Magdalena Kopp, Isabelle Coutant-Peyre
Utdannet ved London School of Economics
Nasjonalitet Venezuela
Religion islam


Ilich Ramírez Sánchez (født 12. oktober 1949 i Caracas), alias «Carlos» og kjent i media som «sjakalen», er en venezuelansk terrorist. Han er dømt for en rekke drap og voldshandlinger, begått i 1970-årene, på tildels meget oppsiktsvekkende måter. Sánches utførte attentater mot tilfeldige sivile på jernbanestasjoner og i kjøpesentre, men også mot ansatte i en avisredaksjon. Han har sittet i fransk fengsel siden 1994, og ble i 1997, 2011 og 2017 hver gang dømt til livsvarig fengsel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sánchez er fra Venezuela, faren var en marxistisk advokat som oppkalte ham etter Lenin. I 1959 ble han medlem av det kommunistiske partiets ungdomsorganisasjon, og dro i 1966 til London med moren, etter at foreldrene var blitt skilt. Senere studerte han i Moskva, men ble kastet ut på grunn av «utsvevende livsstil»

Senere skal han ha oppholdt seg i treningsleiren til Folkefronten for Palestinas frigjøring i Amman i Jordan, hvor han fikk pseudonymet «Carlos». Etter at han forlot Jordan dro han til London, hvor han sannsynligvis arbeidet for PFLP og fulgte universitetsforelesninger. I 1973 begikk han sin første terrorhandling, et feilslått drapsforsøk på den jødiske forretningsmann Joseph Sieff.

1970- og 80-tallet deltok han i et stort antall terroraksjoner og oppholdt seg i en rekke land. I løpet av denne tiden ble han en av verdens mest fryktede og ettersøkte terrorister. I 1994 ble han arrestert i Sudan, og utlevert til Frankrike.

Rettssaker[rediger | rediger kilde]

Saken mot ham for mord begått i Paris i 1975 begynte i 1997, og han ble samme år funnet skyldig og dømt til fengsel på livsstid.[1]

Fra han ble varetektsfengslet i 1994 og frem til 2002 (i 8 år og 2 måneder) ble han holdt i isolasjon, fordi han ble ansett som en fare for orden og sikkerhet i fengselet og av hensynet til rømningsfaren. I 2002 ble han overført fra La Santé-fengselet i Paris til et annet fengsel og underlagt det ordinære fengselsregimet, men i 2004 ble han på nytt satt i isolasjon. Denne varte til i 2006.[2]

I 2011 mottok han sin andre livstidsdom, anken ble forkastet i 2013. Dommen gjaldt flere angrep i 1982 og 1983 mot jernbanetog og -stasjoner og en tidsskriftredaksjon i Frankrike. Elleve mennesker omkom under angrepene og 150 ble skadet.[1]

Sánches ble 28. mars 2017 på ny dømt til livsvarig fengsel, denne gang for i 1974 å ha kastet en håndgranat i et kjøpesenter.[3]

Tilnavn[rediger | rediger kilde]

I media gikk han under tilnavn som «sjakalen Carlos» og «Carlos sjakalen». Han fikk trolig tilnavnet «sjakalen» etter Frederick Forsyths roman «The Day of the Jackal»[4] (filmatisert i 1973 og 1997). Denne boken ble angivelig funnet på Sánchez' rom under en politirazzia.

Annet[rediger | rediger kilde]

Sánchez er siden 2004 forlovet med sin franske forsvarer Isabelle Coutant-Peyre. Hun er kjent for sitt samarbeid med den kontroversielle franske forsvarsadvokaten og diplomatsønnen Jacques Vergès, som blant annet også forsvarte den kjente nazisten og krigsforbryteren Klaus Barbie (1987), kjent som «slakteren fra Lyon» og hauptsturmführer i SS og Gestapo under 2. verdenskrig, og Slobodan Milošević (2002), kjent for sine grusomme handlinger under Kosovokrigen i 1999.

Den tyske terroristen Johannes Weinrich gikk for å være Carlos' høyre hånd.

I juni 2003 publiserte Sánchez boken Revolusjonær islam, hvor han prøver å forklare og forsvare terrorisme som et middel i klassekampen. Han uttalte sin støtte til Osama bin Laden og terrorangrepet 11. september 2001 i New York.

Referanser[rediger | rediger kilde]