Ilich Ramírez Sánchez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ilich Ramírez Sánchez
FødtIlich Ramírez Sánchez
12. oktober 1949[1]Rediger på Wikidata (71 år)
MichelenaRediger på Wikidata
Ektefelle Magdalena Kopp (19851994), Isabelle Coutant-Peyre (2001–), ukjent (1994–)Rediger på Wikidata
Barn Rosa KoppRediger på Wikidata
Utdannet ved London School of Economics, Russlands folkevennskapsuniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Stridende, terrorist, militærRediger på Wikidata
Nasjonalitet VenezuelaRediger på Wikidata
Medlem av Folkefronten for Palestinas frigjøringRediger på Wikidata
Forbrytelseroverlagt drap
Domlivstidsstraff
FengselLa Santé-fengselet, Clairvaux Prison

Ilich Ramírez Sánchez, alias «Carlos» og kjent i media som «sjakalen», (født 12. oktober 1949 i Caracas) er en venezuelansk terrorist. Han er dømt for en rekke drap og voldshandlinger, begått i 1970-årene, på tildels meget oppsiktsvekkende måter. Sánches utførte attentater mot tilfeldige sivile på jernbanestasjoner og i kjøpesentre, men også mot ansatte i en avisredaksjon. Han har sittet i fransk fengsel siden 1994.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sánchez er fra Venezuela, faren var en marxistisk advokat som oppkalte ham etter Lenin. I 1959 ble han medlem av det kommunistiske partiets ungdomsorganisasjon, og dro i 1966 til London med moren, etter at foreldrene var blitt skilt. Senere studerte han i Moskva, men ble kastet ut på grunn av «utsvevende livsstil».[trenger referanse]

Senere skal han ha oppholdt seg i treningsleiren til Folkefronten for Palestinas frigjøring i Amman i Jordan, hvor han fikk pseudonymet «Carlos». Etter at han forlot Jordan dro han til London, hvor han sannsynligvis arbeidet for Folkefronten for Palestinas frigjøring og fulgte universitetsforelesninger. I 1973 begikk han sin første terrorhandling, et feilslått drapsforsøk på den jødiske forretningsmann Joseph Sieff.

På 1970- og 1980-tallet deltok han i et stort antall terroraksjoner og oppholdt seg i en rekke land. I løpet av denne tiden ble han en av verdens mest fryktede og ettersøkte terrorister. I 1994 ble han arrestert i Sudan, og utlevert til Frankrike.

Rettssaker[rediger | rediger kilde]

Saken mot ham for mord begått i Paris i 1975 begynte i 1997, og han ble samme år funnet skyldig og dømt til fengsel på livsstid.[2]

Fra han ble varetektsfengslet i 1994 og frem til 2002 (i 8 år og 2 måneder) ble han holdt i isolasjon, fordi han ble ansett som en fare for orden og sikkerhet i fengselet og av hensyn til rømningsfaren. I 2002 ble han overført fra La Santé-fengselet i Paris til et annet fengsel og underlagt det ordinære fengselsregimet, men i 2004 ble han på nytt satt i isolasjon. Denne varte til i 2006.[3]

I 2011 mottok han sin andre livstidsdom, og anken ble forkastet i 2013. Dommen gjaldt flere angrep i 1982 og 1983 mot jernbanetog og -stasjoner og en tidsskriftredaksjon i Frankrike. Elleve mennesker omkom under angrepene og 150 ble skadet.[2]

Sánches ble 28. mars 2017 på ny dømt til livsvarig fengsel, denne gang for i 1974 å ha kastet en håndgranat inn i et kjøpesenter.[4]

Tilnavn[rediger | rediger kilde]

I media gikk han under tilnavn som «sjakalen Carlos» og «Carlos sjakalen». Han fikk trolig tilnavnet «sjakalen» etter Frederick Forsyths roman The Day of the Jackal[5] (filmatisert i 1973 og 1997). Denne boken ble angivelig funnet på Sánchez' rom under en politirazzia.[trenger referanse]

Annet[rediger | rediger kilde]

Sánchez er siden 2004 forlovet med sin franske forsvarer Isabelle Coutant-Peyre. Hun er kjent for sitt samarbeid med den kontroversielle franske forsvarsadvokaten og diplomatsønnen Jacques Vergès, som blant annet også forsvarte nazisten og krigsforbryteren Klaus Barbie (1987), kjent som «slakteren fra Lyon» og hauptsturmführer i SS og Gestapo under 2. verdenskrig, og Slobodan Milošević (2002), kjent for sine grusomme handlinger under Kosovokrigen i 1999.

Den tyske terroristen Johannes Weinrich gikk for å være Carlos' høyre hånd.[trenger referanse]

I juni 2003 publiserte Sánchez boken Revolusjonær islam, hvor han prøver å forklare og forsvare terrorisme som et middel i klassekampen. Han uttalte sin støtte til Osama bin Laden og terrorangrepet 11. september 2001 i New York.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]