Hviterusslands riksvåpen

Hviterusslands riksvåpen ble innført etter folkeavstemning 1995. Det er formet som vanlig i «kommunistisk heraldikk» og har en krans av kornaks, jordbær og blomster under en rød stjerne og bundet sammen av et langt bånd delt i rødt og grønt. Sentralmotivet er et kartomriss lagt på strålene til en oppgående sol bak en oppvoksende jordklode. Dette er et av de få nyere statsemblemer som er av denne typen, og det avløste et gammelt og mer tadisjonelt heraldisk riksvåpen med rødt skjold som har en rustningskledt mann til hest. Dette våpenet var også brukt før 1919.

Til tross for at hviterusserne deler en tydelig etnisk identitet og språk, oppnådde de ikke politisk suverenitet før 1991, bortsett fra en periode i 1918 da den kortvarige hviterussiske folkerepublikken brukte rytteren som sitt emblem.^[1] De unike hviterussiske nasjonale symbolene ble ikke opprettet som et resultat av den utenlandske styringen av de hviterussiske territoriene av Preussen, Polen, Litauen og Russland før det 20 århundre.^[2]^[3]