Hundvåg
| Hundvåg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Ligger ved | Byfjorden | ||
| Areal | 4,7 km² | ||
 Hundvåg 58°59′50″N 5°43′53″Ø | |||
Hundvåg er ei øy og en del av Hundvåg bydel nord i Stavanger.
Øya Hundvåg er forbundet med Buøy, som igjen er forbundet med Stavanger med (Bybrua – åpnet i 1978) til Storhaug. Øya Hundvåg består fra gammelt av gårdene Austbø, Husebø, Lunde og Skeie. Store deler er øya er bebygd med boliger.
Hundvågkrossen regnes som sentrum på Hundvåg. Øyahuset er Hundvågs bydelshus.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Øya Hundvåg er på 4,7 km². Sundet mellom Buøy og Hundvåg er utfylt.
Lundehaugen er øya Hundvågs høyeste punkt og ligger 35 meter over havet. Nest høyest er Drageberget på Austbø (30 moh.).
Øst på Hundvåg forbinder Kallagsundet bru Hundvåg med Bjørnøy.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 2001 ble sporene etter de aller første bosetterne på Hundvåg avdekket. Boplassene på Austbø er 9500 år gamle, og er dermed også blant de eldste i landet. Boplassene lå helt i strandkanten da de var i bruk. På den tiden sto havet 16 meter høyere enn i dag.
De eldste sikre sporene etter de første bøndene på Hundvåg er fra slutten av yngre steinalder, for ca. 4200 år siden. På Austbø ble det funnet forkullet korn i en grop under en rund steinhelle, C14-datert til å være 4200 år gamle, og er dermed det hittil eldste kornfunnet i Norge.
Mariakirken på Austbø er en nå nedrevet steinkirke fra middelalderen, som lå på Austbø, det høyeste punktet på øyen Hundvåg i Stavanger. Mariakirken på Austbø skal ha vært bygget i romansk stil, omtrent 30 meter lang og 15 meter bred, antakeligvis fra tidlig 1100-tallet. Kirken var sannsynligvis et privatkapell knyttet til gården Austbø. Gårdene Austbø og Husebø hørte sannsynligvis sammen i eldre jernalder og kan ha hatt navnet Bø. De ble etterhver eid av Apostelkirken i Bergen, noe også Mariakirken kan ha gjort.
Skeie
[rediger | rediger kilde]Omkring 1590 og omkring 1620 eide kannikene i Stavanger gården Skeie. Leilendingene betalte årlig to pund korn i leie. I 1620 eide Apostelkirken i Bergen i gården. Vi ser likevel at deler av Skeie var i privat eie på 1400-tallet. Vi kjenner en del av de private eierne av Skeie, men vi vet ikke om noen av disse var bosatt på gården.
I 1519 og 1521 skattet Sten Skeie. At gården var bosatt på dette tidspunktet tas vanligvis som en god indikator på at gården også var bosatt før den store mannedauden i 1349. I 1563 bodde Odd på Skeie. I 1602 betalte adelsdama hustru Barbra Trondsdatter (Bratt) på Skeie 2,5 spann i tiende til kongen. Hun var enke etter lagmannen Morten Nilsson. 24.9.1603 fikk Barbra leie Skeie i Krikens prebende, og Knut Mikkelson som var sokneprest i Stavanger domkirke hadde rett til å ha tre dyr på en holme på Skeie.[1]
Husebø
[rediger | rediger kilde]17.7.1604 eide Apostelkirken i Bergen i Husebø. Det kan tyde på at gården på 1200-tallet kan ha vært en kongsgård. Asgaut Steinnes mente at gårdene som hadde navnet Husebø eller Huseby var gamle kongsgårder, med oppfentlige funksjoner. Hypotesen er omdiskutert.
I 1519 skattet Berdor, Knut, Nils og Olav på Husebø. I 1521 skattet Bertort og Knut på Husebø. I 1521 manglet altså Nils og Olav. De kan ha vært drenger eller hjemmeværende sønner. I 1563 bodde Olav og Knut på Husebø. Olav eier 3,5 vetter korn i jordegods. Det er de samme fornavnene som var i bruk i 1519. Vi kan se for oss disse to som sønner, sønnesønner eller dattersønner til bøndene i 1519 og 1521. I 1596 betalte Oluf på Husebø i tiende til Domkirken. Han betalte ikke tiende i 1594 eller 1595. I 1596 betalte Amund på Husebø tiende til Domkirken. Han betalte heller ikke tiende i 1594 eller 1595. 2.8.1599 i Stavanger hadde Jon Ivarson på Husebø fått sitt øre skadet av Fillipus badskjærer i Stavanger. I 1602 betalte Jon Husebø tiende. I 1603 skattet ikke Jon lengre og vi må tro at han var død eller hadde flyttet.[2]
Austbø
[rediger | rediger kilde]Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkirken i Bergen.
I 1519 skattet Endrid og Siver på Austbø. Siver var den bonden som betalte nest mest skatt i Stavanger dette året. I tillegg skattet drengen Endre på Austbø. I 1521 skatter Endre, Sjur og Amund på Austbø. Med den lave skatten er det trolig at Amund var en dreng eller en hjemmeværende sønn på gården. I 1563 skattet Aslak på Austbø. I 1567 ble det betalt leding på Austbø, men navnet på bonden er ikke oppgitt.
I 1602 og 1603 ble det underlig nok ikke betalt tiende eller skatt på Austbø. Det kan være at de som er ført under ”Hundvåg” hørte til på Austbø.[3] Det er også mulig at det var noen som bodde i byen som hadde skattefritak for garden.[4] I 1594 betalte Olav på Hundvåg en mark for å gravlegge sitt barn i Domkirken. I 1594 betalte Gunnulf på Hundvåg tiende til kongen. 25.1.1597 betalte Gunnulf på Hundvåg en mark for å gravlegge sin kone i Domkirken. Senere samme år ble det betalt to mark for Gunnulf på Hundvåg sin begravelse. Det er mulig at Hundvåg var en betegnelse på en husmannsplass ved alle disse anledningene. Hvilken av gårdene på Hundvåg husmannsplassen hørte til vet vi ikke. De kan også ha vært bønder på Austbø eller Skeie.[5]
Lunde
[rediger | rediger kilde]Erling Skjalgsson kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde og ved Lundsvågen. Der kan han, hans familie og andre handelsfolk kunne få prege mynter til bruk ved handel i områdene i og rundt Østersjøen.[6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14]
I 1612 eide Stavanger hospital gården Lunde. Leilendingene betalte årlig tre pund korn i leie.
I 1519 og 1521 skattet Botolf på Lunde. I 1560-61 betalte en Nils på Lunde en avgift for leie av stiftsgods (bispegods) i Stavanger stift. Vi får likevel ikke vite hvilken Lunde-gård det var, så Nils trenger ikke å ha bodd på Lunde på Hundvåg. I 1563 bodde Torald på Lunde. I 1567 ble det betalt leding fra Lunde, men navnet på bonden ble ikke oppgitt.
Fritidsaktiviteter
[rediger | rediger kilde]
På Hundvåg bydelshus blir det avhold ungdomsklubb tre ganger i uken.
RogalandCrew arrangerer også datatreffet HundvågLAN to ganger i året – en gang på våren og en gang på høsten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599.
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599.
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599.
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599 .
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 1 2020.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021, Trondheim 2021.
- ^ Svein Harald Gullbekk og Jon Anders Risvaag: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Den norske Lund-utmyntningen», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
- ^ Bo Gunnarsson og Jens Christian Moesgaard: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Diskusjonen om det norske Lund», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2023.
- ^ Gard Eirik Emsøy: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», Numismatikeren, 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Stavangers bydeler | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||