Hundeveddeløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hundeveddeløp
Greyhounder med munnkurv som defilerer før start

Hundeveddeløp er en svært fartsfull form for hundesport, der hunder jager en kunstig hare (lokkehare) som trekkes rundt en ovalbane av en motor via en line. Hundene stilles opp i startbokser som åpnes automatisk når stratskuddet lyder, hvoretter hundene sprinter etter en lokkeharen rudt banen. Denne formen for hundesport er basert på hundens naturlige jaktinstinkter, derfor brukes gjerne munnkurv for å unngå at hundene skader hverandre.

Hundene[rediger | rediger kilde]

Alle typer hunder kan utøve denne sporten og ha glede av det, men mynder er best egnet på grunn av sin overlegne toppfart sammenlignet med andre hundetyper. Mynder som avles som veddeløpshunder er gjerne fysisk mindre, men tettere av vekst enn utstillingshunder av samme type. Muskulaturen er eksplosiv og ofte «bulende».

Greyhound er den mest vanlige hunderasen på veddeløpsbanen, selv om også spansk galgo (spesielt i Spania) og whippet benyttes utstrakt. Likeledes hender det at andre mynderaser deltar, men som regel ikke i løp der totalisator er i bruk. Ofte konkurrerer også hundene rasesvis, siden den enkelte rases løpsegenskaper er varierende. Noe er kortsprintere, andre mer utholdende.

Banene[rediger | rediger kilde]

Belle Vue, like utenfor Manchester i England, var den første banen i Storbritannia. Den ble åpnet for løp 24. juli 1926. Mer enn 1 700 tilskuere overvar det første løpet, som gikk over 402 m (440 yards) og ble vunnet av greyhounden Mistley. Distansene det konkurreres på er vanligvis 220, 330, 440, 550, 660 eller 770 yards, men andre distanser kan også være aktuelle. Løpene kan både være med hinder («hurdles») eller uten hinder («flat»).

Den største banen i England i dag er Wimbledon Greyhound Stadium, som ligger utenfor London.

Totalisatorspill i samband med hundeveddeløp tillates i flere land utenfor Storbritannia, bl.a. i Irland, Spania, USA, New Zealand og Australia. Man kan satse på enten at en enkelt hund vinner («win»), hvilken hund man tror kommer enten nummer 1 eller 2 («place»), hvilke hunder som kommer som nummer 1 eller 2 i korrekt rekkefølge («forecast»), eller hvilke hunder som kommer på første-, andre- og tredjeplass i korrekt rekkefølge («trio»). Noen ganger spilles også «jackpot», der man kan satse på hvilke startnummer som kommer til å vinne alle løp.

I disse landene er oppdrett og veddeløp blitt en storindustri, der økonomiske interesser ofte veier mer enn velferden til hundene. Det har blitt antydet at det i USA alene hvert år avlives omkring 15 000-20 000 greyhounder, som av ulike grunner ikke lenger er, eller ble, gode nok for veddeløpsbanen. Omplassering av veddeløpshunder har derfor også blitt omfattende i disse landene, ofte knyttet til frivillige organisasjoner.

Det drives også hundeløp i Norge, i regi av Norsk Greyhoundklubb og Norsk Myndeklubb, men uten totalisatorspill. Sporten har aldri blitt særlig populær her. I Danmark og Sverige er den mer populær, og der tillates totalisatorspill.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]