Hugh Halkett
| Hugh Halkett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1783[1] Musselburgh | ||
| Død | 26. juli 1863[2] (79 år) Hannover | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Frederick Godar Halkett[3] | ||
| Søsken | Colin Halkett | ||
| Barn | Frederick Halkett[4] Emily Alice, Freiin von Halckett[3] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite Den sorte ørns orden Følgesvenn av Order of the Bath | ||
Hugh Halkett (født 30. august 1783, død 26. juli 1863) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under Napoleonskrigene og i slaget ved Waterloo.
Bakgrunn og tidlig karrière[rediger | rediger kilde]
Hugh Halkett ble født i Musselburgh, Skottland.[5] Han var andre sønn av generalmajor Frederick Godar Halkett og bror av generalløytnant Colin Halkett.
Fra 1798 til 1801 tjenestegjorde Halkett i India i The Scottish Brigade,[5] som hans far hadde en viktig rolle i å etablere. Som senior kaptein sluttet han seg i 1803 til The 2nd Light Infantry Battalion i den nylig etablerte The King's German Legion (KGL), som var under kommando av hans bror. Bataljonen deltok i general William Cathcarts ekspedisjoner til Hannover, Rügen og bombardementet av København i 1807. I løpet av denne perioden ble han forfremmet til major og hans dristige initiativ under tjeneste på en utpost førte til at han ble hedret.
Fra 1808 til 1813 kjempet Halkett i den spanske selvstendighetskrigen, bortsett fra i 1809 hvor han deltok i den britiske ekspedisjonen til Walcheren. Han ledet styrker i slaget om Albuera i Carl von Altens uavhengige KGL brigade. Da hans bror ble forfremmet til å lede brigaden tok Hugh Halkett over kommando over The 2nd Light Infantry Battalion. I slaget om Salamanca kjempet hans bataljon i John Hopes 7. divisjon. Under felttoget ved beleiringen av Burgos utmerket han seg i slaget om Venta del Pozo. I 1813 sluttet han seg til den nye hannoveranske arméen. I slaget ved Göhrde ledet han en brigade av tropper fra Hannover i greve Ludwig von Wallmoden-Gimborns armé. I kampene ved Sehested erobret hans styrker en dansk fane.
Waterloo og senere karrière[rediger | rediger kilde]
Under slaget ved Waterloo hadde Hugh Halkett kommando over fire bataljoner milits (tysk: landwehr) fra Hannover, som ble sendt til fronten sammen med de regulære soldatene. Disse enhetene var organisert i the 3rd Hanoverian Brigade i generalløytnant Henry Clintons 2. divisjon. Halketts brigade ble holdt i reserve på den høyre flanken under det meste av slaget. Etter nederlaget til Napoléons keisergarde beordret feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) Halkett å forfølge de franske styrkene, da i full oppløsning. Hugh Halkett er i ettertid skjent for å ha tatt general Pierre Cambronne[6] til fange, mens hans bataljon fra Osnabrück kjempet mot den franske keisergarden.
Etter Waterloo fortsatte Halkett å tjenestegjøre for Hannover. Han avanserte til general og ble generalinspektør for infanteri. Han ledet et føderalt armékorps i den første slesvigske krig (også kjent som den prøyssisk-danske krigen av 1848), og slo danske styrker i slaget om Oeversee.
Halkett mottok mange utmerkelser, blant de den prøyssiske Den sorte ørns orden, Pour le Mérite og den russiske Sankta Annas orden. I 1862 ble han adlet som freiherr (baron) av kong Georg V av Hannover.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Storbritannia
- Army Gold Medal for innsats i slagene ved Albuera, Salamanca
- Order of the Bath, følgesvenn (Companion, forkortet CB)
- Waterloo Medal
- Hannover
- Preussen
- Den sorte ørns orden, 1. klasse
- Pour le Mérite
- Russland
- Sankta Annas orden, 1. klasse
- Danmark
- Sverige
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Om Hugh Halkett, fra Dictionary of National Biography
- ^ «The Guard dies, it does not surrender. Cambronne surrenders, he does not die»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ernst Julius Georg von dem Knesebeck: Leben des Freiherrn Hugh von Halkett, K. hannover'scher General der Infanterie: nach dessen hinterlassenen Papieren und anderen Quellen entworfen von E. von dem Knesebeck. Hallberger, Stuttgart 1865
- Mewes: Das Feldherrntum des Marschalls Ney in den Befreiungskriegen. Mit 1 Skizze. Gefangennahme d. Gen. Cambronne durch d. Oberst Halkett in d. Schlacht bei Waterloo. Von Frh. v. Halkett, Major im Kgl. Sächs. 10. Inf.-Reg. Nr. 134. Von Mewes, Oberlt. im Mecklenburg. Feldartill.-Reg. Nr. 60. In: Beiheft zum Militär-Wochenblatt; 1912, 7
- Bernhard von Poten: Halkett, Hugh Freiherr von. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Band 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, S. 412–415.
- Wilhelm Rothert: Allgemeine Hannoversche Biografie, Bind 2: Im Alten Königreich Hannover 1814–1866; Hannover: Sponholtz, 1914, S. 198–206
- Louis Heinrich Friedrich von Sichart von Sichartshoff: Tagebuch des zehnten Deutschen Bundes-Armee-Corps unter dem Befehle des Königlich Hannoverschen Generals Halkett während des Feldzuges in Schleswig-Holstein im Jahre 1848. Hahn, Hannover 1851
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Hugh Halkett, fra Dictionary of National Biography, 1885-1900, bind 24 (Wikisource, engelsk)
- Om Hugh Halkett, fra Salmonsens konversationsleksikon (2. utgave, 1920)