Hugh Halkett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hugh Halkett
General Halkett.jpg
Født30. august 1783
Musselburgh
Død26. juli 1863 (79 år)
Hannover
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelse Pour le Mérite, Den sorte ørns orden, følgesvenn av Order of the Bath

Hugh Halkett (født 30. august 1783, død 26. juli 1863) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under napoleonskrigene og i slaget ved Waterloo.

Bakgrunn og tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Hugh Halkett ble født i Musselburgh, Skottland.[1] Han var andre sønn av generalmajor Frederick Godar Halkett og bror av generalløytnant Colin Halkett.

Fra 1798 til 1801 tjenestegjorde Halkett i India i The Scottish Brigade,[1] som hans far hadde en viktig rolle i å etablere. Som senior kaptein sluttet han seg i 1803 til The 2nd Light Infantry Battalion i den nylig etablerte The King's German Legion (KGL), som var under kommando av hans bror. Bataljonen deltok i general William Cathcarts ekspedisjoner til Hannover, Rügen og bombardementet av København i 1807. I løpet av denne perioden ble han forfremmet til major og hans dristige initiativ under tjeneste på en utpost førte til at han ble hedret.

Fra 1808 til 1813 kjempet Halkett i den spanske selvstendighetskrigen, bortsett fra i 1809 hvor han deltok i den britiske ekspedisjonen til Walcheren. Han ledet styrker i slaget om Albuera i Carl von Altens uavhengige KGL brigade. Da hans bror ble forfremmet til å lede brigaden tok Hugh Halkett over kommando over The 2nd Light Infantry Battalion. I slaget om Salamanca kjempet hans bataljon i John Hopes 7. divisjon. Under felttoget ved beleiringen av Burgos utmerket han seg i slaget om Venta del Pozo. I 1813 sluttet han seg til den nye hannoveranske arméen. I slaget ved Göhrde ledet han en brigade av tropper fra Hannover i greve Ludwig von Wallmoden-Gimborns armé. I kampene ved Sehested erobret hans styrker en dansk fane.

Waterloo og senere karrière[rediger | rediger kilde]

Under slaget ved Waterloo hadde Hugh Halkett kommando over fire bataljoner milits (tysk: landwehr) fra Hannover, som ble sendt til fronten sammen med de regulære soldatene. Disse enhetene var organisert i the 3rd Hanoverian Brigade i generalløytnant Henry Clintons 2. divisjon. Halketts brigade ble holdt i reserve på den høyre flanken under det meste av slaget. Etter nederlaget til Napoléons keisergarde beordret feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) Halkett å forfølge de franske styrkene, da i full oppløsning. Hugh Halkett er i ettertid skjent for å ha tatt general Pierre Cambronne[2] til fange, mens hans bataljon fra Osnabrück kjempet mot den franske keisergarden.

Etter Waterloo fortsatte Halkett å tjenestegjøre for Hannover. Han avanserte til general og ble generalinspektør for infanteri. Han ledet et føderalt armékorps i den første slesvigske krig (også kjent som den prøyssisk-danske krigen av 1848), og slo danske styrker i slaget om Oeversee.

Halkett mottok mange utmerkelser, blant de den prøyssiske Den sorte ørns orden, Pour le Mérite og den russiske Sankta Annas orden. I 1862 ble han adlet som freiherr (baron) av kong Georg V av Hannover.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Julius Georg von dem Knesebeck: Leben des Freiherrn Hugh von Halkett, K. hannover'scher General der Infanterie: nach dessen hinterlassenen Papieren und anderen Quellen entworfen von E. von dem Knesebeck. Hallberger, Stuttgart 1865
  • Mewes: Das Feldherrntum des Marschalls Ney in den Befreiungskriegen. Mit 1 Skizze. Gefangennahme d. Gen. Cambronne durch d. Oberst Halkett in d. Schlacht bei Waterloo. Von Frh. v. Halkett, Major im Kgl. Sächs. 10. Inf.-Reg. Nr. 134. Von Mewes, Oberlt. im Mecklenburg. Feldartill.-Reg. Nr. 60. In: Beiheft zum Militär-Wochenblatt; 1912, 7
  • Bernhard von Poten: Halkett, Hugh Freiherr von. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Band 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, S. 412–415.
  • Wilhelm Rothert: Allgemeine Hannoversche Biografie, Bind 2: Im Alten Königreich Hannover 1814–1866; Hannover: Sponholtz, 1914, S. 198–206
  • Louis Heinrich Friedrich von Sichart von Sichartshoff: Tagebuch des zehnten Deutschen Bundes-Armee-Corps unter dem Befehle des Königlich Hannoverschen Generals Halkett während des Feldzuges in Schleswig-Holstein im Jahre 1848. Hahn, Hannover 1851

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]