Hornpingvin

Hornpingvin
	Nomenklatur
	Eudyptes sclateri; Buller, 1888
	Populærnavn
	hornpingvin, ; Sclaters pingvin
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Pingviner
Familie	Pingvinfamilien
Slekt	Eudyptes
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 EN — Sterkt truet
	Økologi
Habitat:	marin og terrestrisk
Utbredelse:	endemisk for New Zealand

Hornpingvin (Eudyptes sclateri) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien. Hornpingvinen ligner skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus), men er fysisk en del større enn denne.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hornpingvinen er sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og nebbet, som er skilt fra fjærene med ei tynn stripe av blåhvit hud, orasjegult. Arten er navngitt etter de karakteristiske toppfjærene, som vokser i en oppovervendt bue fra roten av nebbet og opp i pannen på fuglen, der de distinkte lange, gule fjærene danner to hornlignede børster (opptil 6 cm lange) av silkemyke fjær over hvert øye. Som hos andre pingviner, er vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking. Føttene er blekrosa og har svømmehud.

Hornpingvinen blir omkring 4–6 kg tung og cirka 60–65 cm høy. Det er liten forskjell mellom kjønnene, men hannen blir marginalt større. Han har også noe lenger nebb og vinger enn hunnen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hornpingvinen er endemisk for New Zealand og hekker primært på Bountyøyene og Antipodeøyene, som ligger henholdsvis 700 og 870 km sørøst for Sørøya. I begrenset omfang hekker også noen par på Aucklandøyene og Campbelløyene.

Utenom hekkesesongen kan arten tidvis også finnes på Antarktika og Falklandsøyene, samt i Argentina og Australia.^[1]

Totalbestanden er estimert til cirka 130 000–140 000 voksne individer^[1], basert på en hekkebestand på cirka 26 000 par på Bountyøyene og cirka 41 000 par på Antipodeøyene.^[1]

Arten står oppført på IUCNs rødliste som sterkt truet (EN), fordi bestanden i senere år har blitt sterkt redusert. Man vet lite om årsakene, men de tilskrives marine faktorer.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hornpingvinen hekker i store, tette kolonier som teller flere tusen par. Fuglene ankommer koloniene i september og starter eggleggingen i oktober/november. Redene bygges i grunne fordypninger på bakken, som steinsettes og av og til fôres med gress. Inkubasjonstiden varer i cirka 35 dager, og ungfuglene forlater redet når de er omkring 70 dager gamle. Man vet lite om disse fuglene i tidsrommet utenom hekkesesongen.