Bountyøyene
| Bountyøyene | |||
|---|---|---|---|
| Bounty Islands | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sørlige Stillehav | ||
| Antall øyer | 22[1] | ||
| Større øyer | Depot Island, Funnel Island, Molly Cap, Prion Island, Spider Island, Proclamation Island, Ruatara Island, Penguin Island, Lion Island | ||
| Areal | 1.35[2] km² | ||
| Høyeste punkt | 73 moh. | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  New Zealand | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Bountyøyene 47°45′22″S 179°02′49″Ø | |||
Bountyøyene (engelsk: Bounty Islands) er ei øygruppe som hører til New Zealands subantarktiske øyer i det sørlige Stillehavet.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Bountyøyene ligger ca. 680 km sørøst for Sørøya. Øygruppa er av vulkansk opprinnelse og har et samlet landareal på om lag 1,35 km², og hele øygruppa er bare en utstrekning på fem kilometer. Øyene fordeler seg i tre grupper:
- Hovedgruppen i nordvest, største øy Depot Island (øygruppas største)
- Midtre gruppe, største øy Funnel Island
- Østre gruppe, største øy Molly Cap
Øygruppa er ubebodd, og høyeste punkt ligger på Funnel Island (73 moh.).
Bountyøyene er ved siden av Antipodeøyene hornpingvinens (Eudyptes sclateri) eneste hekkeplass. I tillegg er området hekkeplass for en rekke sjøfugler, blant annet svartflekkalbatross (Thalassarche cauta).
Historie[rediger | rediger kilde]
Området ble oppdaget 9. september 1788 av den britiske kapteinen William Bligh og ble navngitt etter hans fartøy, HMAV «Bounty», bare noen måneder før det berømte mytteriet. I 1870 tok den britiske kapteinen George Palmer øyene i britisk besittelse. På begynnelsen av 1800-tallet var området en jaktmark for selfangere.
Området ble i 1998 oppført på Unescos verdensarvliste.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
