Bountyøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bountyøyene
Bounty Islands
Bounty Islands Sub-Antarctic New Zealand Panorama 1.jpg
Geografi
PlasseringSørlige Stillehav
Antall øyer22[1]
Større øyerDepot Island, Funnel Island, Molly Cap, Prion Island, Spider Island, Proclamation Island, Ruatara Island, Penguin Island, Lion Island
Areal1.35[2] km² 
Høyeste punkt73 moh.
Administrasjon
New Zealand
New Zealand
Demografi
Befolkningubebodd
Kart over Bountyøyene.

Bountyøyene (engelsk: Bounty Islands) er ei øygruppe som hører til New Zealands subantarktiske øyer i det sørlige Stillehavet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bountyøyene ligger ca. 680 km sørøst for Sørøya. Øygruppa er av vulkansk opprinnelse og har et samlet landareal på om lag 1,35 km², og hele øygruppa er bare en utstrekning på fem kilometer. Øyene fordeler seg i tre grupper:

  • Hovedgruppen i nordvest, største øy Depot Island (øygruppas største)
  • Midtre gruppe, største øy Funnel Island
  • Østre gruppe, største øy Molly Cap

Øygruppa er ubebodd, og høyeste punkt ligger på Funnel Island (73 moh.).

Bountyøyene er ved siden av Antipodeøyene hornpingvinens (Eudyptes sclateri) eneste hekkeplass. I tillegg er området hekkeplass for en rekke sjøfugler, blant annet svartflekkalbatross (Thalassarche cauta).

Historie[rediger | rediger kilde]

Området ble oppdaget 9. september 1788 av den britiske kapteinen William Bligh og ble navngitt etter hans fartøy, HMAV «Bounty», bare noen måneder før det berømte mytteriet. I 1870 tok den britiske kapteinen George Palmer øyene i britisk besittelse. På begynnelsen av 1800-tallet var området en jaktmark for selfangere.

Området ble i 1998 oppført på Unescos verdensarvliste.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 47°42′S 179°04′Ø