Hopp til innhold

Nadītu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nadītu er betegnelsen på en lovlig posisjon for kvinner i oldtidens babylonske samfunn og for sumerske tempelslaver som var hovedsakelig særskilte og uavhengige kvinner som ikke levde i normale patriarkalske familiestrukturer som det babylonske samfunnet.

Nadītu levde i klosterlignende bygninger, og hadde generelt egne hjem innenfor disse kompleksene og hadde lov til å eie egen eiendom. De kunne inngå kontrakter, låne penger og utføre forretningstransaksjoner som ellers var nektet andre kvinner i samfunnet. Nedtegnelser viser at de var svært aktive. Vanligvis tilhørte disse kvinnene de øverste samfunnsklasser, ofte fra kongelige familier.[1]

Deres finansielle uavhengighet var basert på deres medgift, som de ikke hadde lov til å gi videre til en mann; medgiften var godtgjørelsen for ikke å bli omfattet i arveoppgjør, da arven gikk videre i den patriarkalske linje. Det er uklart om nadītu hadde lov til å gifte seg, eller om denne rettigheten var reservert for de nadītu som tilhørte tempelet til Marduk. Ifølge enkelte kilder var sølibat påkrevd i templene til Shamasj, eller i det minste måtte de forbli barnløse, noe som er reflektert i selve begrepet nadītu, «brakkmark» (det vil si ufruktbar). Når en nadītu døde, gikk medgiften videre til hennes brødre eller andre slektninger.

Det var flere forfattere blant nadītu. I henhold til Gilgamesj-eposet, er skriving tilskrevet en gudinne. I tempelet til Inanna i Erek er de eldste skrivetavlene funnet, og de er datert tilbake til 3000-tallet f.Kr. Mange nadītu levde der som prestinner.

Mellom elvene Tigris og Eufrat er det funnet mange templer som var viet dyrkelsen av Inanna, og det var i disse nadītu holdt til mens de var i aktiv tjeneste. Det 5000 år gamle tempelet i Uruk (Bibelens Erek) er det største av disse ved at det ble jevnlig ombygget og utvidet. En skulptur av en kvinnes hode og det velkjente Warka-vasen (i dag i museet i Bagdad) har blitt oppdaget der, og viser relieffer av en mulig arkaisk modergudinnekultur: bilder av hellige eiendeler og skogslunder, menn som høster, produserer og passet geiter, alt dette indikerer symboler på den sosiale orden for denne tiden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tetlow, Elisabeth Meier (2004): Women, Crime and Punishment in Ancient Law and Society, bind 1: The Ancient Near East, Continuum International Publishing Group, s. 80-85

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata