Diogenes fra Sinope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Diogenes fra Sinope
Waterhouse-Diogenes.jpg
Diogenes, malteri av John William Waterhouse, 1882.
Født ca. 400 f.Kr.
Sinope, Anatolia (Tyrkia)
Død ca. 325 f.Kr
Korint, Hellas
Yrke Filosof
Nasjonalitet Hellas
Språk Gresk
Periode Antikkens Hellas
Sjanger Filosofi
Emne(r) Askese, etikk

Diogenes fra Sinope (gammelgresk: Διογένης ὁ Σινωπεύς, Diogenēs ho Sinōpeus;[1] gresk: født ca. 400 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi. Han ble født i Sinope (dagens tyrkiske by Sinop), en jonisk bosetning ved kysten av Svartehavet[2] han ble født 412 eller 404 f.Kr. og døde i bystaten Korint i 323 f.Kr.[3] Diogenes mente at man bør gjøre alt for å tilfredsstille sine behov på enkleste og billigste måte. Han bodde i en tønne og eide bare noen ytterst få ting.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Diogenes var en eksentrisk og kontroversiell figur. Hans far var myntpreger, og da Diogenes forårsaket forringelse av valutaen ble han forvist fra Sinope.[2] Etter å ha blitt forvist flyttet han til Athen og begynte å kritisere mange av de kulturelle konvensjonene i polis. Han modellerte seg selv etter ingen ringere enn helten Herakles. Han mente at dyd var bedre vist i handling enn i teori. Han benyttet sin enkle livsstil og oppførsel for å kritisere de samfunnsmessige verdier og institusjoner for hva han mente var et korrupt og i det minste forvirret samfunn. På en meget utradisjonelt vis fikk han et omdømme for å sove og spise hvor enn det falt seg eller han valgte, og styrket seg selv mot naturens elementer som regn, sol, og kulde. Han erklærte at han var en verdensborger framfor å hevde lydighet til et bestemt sted.[4] Det er mange fortellinger om at han logret i fotsporene til filosofen Antisthenes og ble hans «trofaste hund».[5] Diogenes gjorde fattigdom til en dyd. Han tigget for sitt livsopphold og sov ofte i en pithos, stor keramisk tønne ved markedsplassen.[6] Han ble beryktet for sine filosofiske stunt som å bære en tent oljelampe på dagtid og hevdet at han lette etter en eneste ærlig mann. Han kritiserte og gjorde Platon forlegen, bestridte hans tolkning av Sokrates og saboterte hans forelesninger, tidvis distraherte tilhørerne ved ta med seg mat og spise under diskusjonene. Det fortelles at Aleksander den store en gang traff ham i Korint. Aleksander ba ham ønske seg noe, og Diogenes ba kongen flytte seg slik at han ikke stengte for solen.

Etter å ha blitt tatt til fange av pirater og solgt som slave, klarte Diogenes til sist å komme seg til Korint. Der fortalte han om sin filosofi, kynismen, til Krates som igjen lærte den videre til Zenon fra Kition som omformet og tilpasset den til stoismen, en av de mest varige tankeretninger innenfor antikkens greske filosofi. Ingen av Diogenes' mange skrifter har blitt bevart for ettertiden, men detaljer om hans liv har blitt formidlet i former av anektdoter (khreia), særlig fra Diogenes Laertios i hans biografiske verk Livene og meningene til framstående filosofer. Alt som er tilgjengelig om ham er således en rekke mer eller mindre troverdige anekdoter om hans liv og hva han har sagt i en rekke spredte kilder fra antikken.[7]

Den norske reklamefilmen Rex: hvad Diogenes søgde og fandt fra 1923 tok utgangspunkt i Diogenes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også omtalt som «Diogenes kynikeren», Διογένης ὁ Κυνικός, Diogenēs ho Kunikos
  2. ^ a b Diogenes of Sinope: «Voice in the Wilderness»
  3. ^ Plutark: Moralia, 717c. sier han døde på samme dag som Aleksander den store, noe som plasserer hans død i 412 f.Kr. Diogenes Laertios utsagn om at han døde «nær 90 år» vil plassere hans fødselsår ved 412 f.Kr. Men romeren Censorinus i De die natali, 15.2, sier han døde 81 år gammel, noe som plasserer hans fødsel i 404 f.Kr. Det bysantinske leksikonet Suda plasserer hans fødsel på samme tid som De tretti tyranner i Athen, hvilket også gir året 404 f.Kr.
  4. ^ Som utlending i Athen hadde han uansett ikke statsborgerskap og hadde ikke krav på rettigheter som å delta i politikken. Se artikkel Metoik]]
  5. ^ Diogenes Laertios, vi. 6, 18, 21; Dion Khrysostomos: Orations, viii. 1–4; Claudius Aelianus, x. 16; Johannes Stobaios: Florilegium, 13.19
  6. ^ Desmond, William (2008): Cynics. University of California Press. s. 21.
  7. ^ Diogenes of Sinope «The Basics of Philosophy»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cutler, Ian (2005): Cynicism from Diogenes to Dilbert. Jefferson, Va.: McFarland & Company, Inc. ISBN 0-7864-2093-6.
  • Mazella, David (2007): The making of modern cynicism. Charlottesville, Va.: University of Virginia Press. ISBN 978-0-8139-2615-5.
  • Navia, Luis E. (1996): Classical cynicism : a critical study. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-30015-1.
  • Navia, Luis E. (1998): Diogenes of Sinope : the man in the tub. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-30672-9.
  • Sayre, Farrand (1938): Diogenes of Sinope: A Study of Greek Cynicism. Baltimore: J.H. Furst.
  • Shea, Louisa (2010): The cynic enlightenment : Diogenes in the salon. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-9385-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]