Henry Bacon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Bacon
Født28. november 1866
Watseka
Død17. februar 1924 (57 år)
New York
Utdannet ved University of Illinois, University of Illinois i Urbana-Champaign
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Letters
Kjente verkBurnside Fountain

Lincoln Memorial

Henry Bacon (født 28. november 1866 – død 16. februar [1] 1924) var en amerikansk Beaux-Arts arkitekt som er best husket for Lincolnmonumentet i Washington, D.C. (bygd 1915–22), som ble hans siste prosjekt.

Utdanning og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Henry Bacon ble født i Watseka, Illinois. Han studerte en kort tid på University of Illinois, Urbana (1884), men til forlot for å starte sin arkitektoniske karriere arbeidet som tegner på kontoret til McKim, Mead & White (MMW) i New York City, et av de mest kjente arkitektkontorene i sin tid. Bacons verker i denne perioden var på slutten av det greske vekkelse og Beaux-Arts-arkitekturer forbindes med firmaet, med arbeider som omfattet Verdensutstillingen i Parisn1889. Boston offentlige bibliotek, New York Herald Bygning, Harvard Club i New York, Colombia University's Morningside Heights campus, World's Columbian Exposition i Chicago i 1893, og Pennsylvania Station i New York, blant andre arbeider. Hans senere arbeider omfatter Danforth Memorial Library i Paterson, New Jersey (1908), jernbanestasjonen i Naugatuck, Connecticut, Court of Four Seasons i Panama-Pacific Expo i San Francisco 1915, Minnesmerket over første verdenskrig ved Yale-University, Lincoln Memorial i Washington DC, Confederate Memorial i Wilmington, North Carolina, og mange andre anerkjente offentlige bygninger og monumenter.

Union Square Savings Bank, Manhattan, New York, New York. I dag et teater

Mens Bacon arbeidet for McKim, Mead & White vant han i 1889, Rotch reisestipend for arkitektektstudenter, noe som ga ham to år til å studere og reise i Europa, hvor han tilbrakte tiden med å tegne detaljer av romersk og gresk arkitektur. I Tyrkia, møtte han sin fremtidige kone, Laura Florence Calvert, datter av en britisk konsul. Han reiste med en annen samtidig student, Albert Kahn som skulle bli en ledende industriarkitekt. Da han kom tilbake til USA tilbragte han flere år med sin mentor, Charles McKim, arbeidet med prosjekter som for eksempel Rhode Island State House i Providence, Rhode Island, og var McKims personlige representant i Paris og Chicago i Paris under World's Columbian Exposition i 1893, hvor MMW prosjekterte flere bygninger.

Eget arkitektkontor[rediger | rediger kilde]

I 1897 forlot Bacon MMW, gikk samnen med James Brite, en yngre arkitekt fra firmaet, og dannet partnerskapet Brite and Bacon Architects. Brite var ansvarlig for økonomien og administrasjonen i partnerskapet, mens Bacon var ansvarlig for byggekunst, prosjektering og bygging. Partnerskap vant like etter etableringen konkurransen for Jersey City Public Library og Hall of History ved American University i Washington, DC, og deretter bygde de en god del offentlige bygninger og et lite antall private boliger, spesielt La Fetra Mansion i Summit, New Jersey.

Samarbeidet ble valgt i 1897 til å bygge tre private boliger,"La Fetra Mansion" i Summit, New Jersey, et tre-etasjers georgiansk herskapshus "Laurel Hill" i Columbia, i Nord-Carolina, og Donald McRaes hus i Wilmington, North Carolina. "La Fetra Mansion" ble tegnet og bygget av Bacon og hans tegninger ble publisert i september-utgaven 1901 av Architecture, et fremragende tidsskift i sin tid. Le Fetra Mansion viste Bacons preferanser for Beaux-Arts neo-gresk og romersk arkitektur-stil. Hans enkle og elegante linjer og hans dyktighet i dimensjoner og proporsjoner ga opphav til en staselig eleganse, fredelig ro, og en følelse av guddommelig beskyttelse. I 1897 ble Bacon kontaktet av en gruppe som var organisert med det formål å øke offentlige og private midler for å bygge et monument i Washington, DC for å minnes Abraham Lincoln. Bacon begynte på sitt konsept, et kunstnerisk og arkitektonisk design for Lincolnmonumentet samme år, og fortsatte arbeidet selv om finansiering for bygging av prosjektet tilsa at det ikke kunne skje før mange år senere. Brite og Bacon partnerskapet ble oppløst i 1902, dels som følge av Brite var uenighet i Bacons lidenskap og den ubetalte tid han brukte på tegningen. Etter det praktiserte Bacon under sitt eget navn med betydelig suksess og bygde et stort antall kjente offentlige bygninger og monumenter frem til hans død i 1924.

I 1913 ble Bacon valgt inn i National Academy of Design som assosiert medlem, og ble fullverdig medlem i 1917.

Modne arbeid[rediger | rediger kilde]

Program fra AIA Gold Medal Award hedre arkitekt Henry Bacon, 1923

Bacon var meget aktiv som designer av monumenter og bygging av offentlig skulpturer. Han tegnet Court of the Four Seasons for 1915 Panama-Pacific Utstillingen i San Francisco, og krigsminnesmerket ved Yale University. Han samarbeidet med skulptøren Augustus Saint-Gaudens på senator Mark Hanna-monumentet i Cleveland, Ohio, og med Daniel Chester French på en rekke monumenter, blant annet Lincoln Memorial, den tenkefulle enorme Lincoln. Olin Memorial Library, en av Bacon-bygningene ved Wesleyan University huser mange av Bacons dokumenter og tegninger av Lincoln Memorial.

Bacon fant sjelden tid til å designe private boliger. Det er tre kjente boligprosjekter som tydelig er hans arbeid. Det første er La Fetra Mansion i Summit, i New Jersey, som ble designet og bygget av firmaet Brite & Bacon fra 1897 til 1900. Bacons dyktig integrerte i boligstrøk, mange med hans signatur, gresk fornyelse og romersk renessanse. Den resulterende eleganse var forbløffende mesterlig. La Fetra Mansion ble bestilt av industrimannen Harald A. La Fetra som eide firmaet Royal Baking Powder Company som senere fusjonerte med RJR Nebisco. Den andre er en rustikk feriebolig,Donald McRae House i Wilmington, North Carolina, tegnet for sin nære venn Donald McRae.

Den andre privatbolig som Bacon tegnet var Chesterwood House som han tegnet for sin venn, den kjente skulptøren Daniel Chester French, som hans sommerhjem og atelier i Stockbridge, Massachusetts. Dens ytre bærer likhet med "La Fetra Mansion"

Bacon satt som medlem av den amerikanske kommisjonen for Fine Arts fra 1921 til sin død i 1924.[2][3] I mai 1923 overrakte president Warren G. Harding Bacon American Institute of Architects' AIA-gullmedalje, noe som gjorde ham til den 6. mottaker av denne æresbevisningen. Bacon døde av kreft i New York og er gravlagt på Oakdale Cemetery i Wilmington, North Carolina.

Under andre verdenskrig ble et US Navy Libertyskip oppkalt etter arkitekten Bacon: SS «Henry Bacon», som ble sjøsatt 11. november 1942. SS «Henry Bacon» utførte en vellykket og heroisk redningsaksjon under tung Luftwaffe-beskytning, reddet alle 19 norske flyktninger, inkludert mange barn og kvinner, før den tilslutt sank 23. februar 1945 under enorm kraftig bombing av Luftwaffe.

Dupont Circle-Fontenen, Washington, D.C.

Bemerkelsesverdige monumentene og offentlige bygg[rediger | rediger kilde]

Arkitektoniske innstillinger, baser og exedra for skulptur[rediger | rediger kilde]

Bonney Memorial (1898), Lowell Cemetery

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Turner, Jane. The Dictionary of Art. Oxford University Press: Macmillan Publishers Limited. ISBN 0-19-517068-7. 
  2. ^ Thomas E. Luebke, ed., Civic Art: A Centennial History of the U.S. Commission of Fine Arts (Washington, D.C.: U.S. Commission of Fine Arts, 2013): Appendix B, p. 539.
  3. ^ «"Members of the Commission."». Arkivert fra originalen 14. oktober 2012. Besøkt 19. mars 2017. 
  4. ^ «Bridgeport University». Bridgeport.edu. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. desember 2011.