Helsingør
Helsingør | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Region | Hovedstaden | ||
Kommune | Helsingør | ||
Postnummer | 3000 | ||
Retningsnummer | 49 | ||
Befolkning | 47 456 (2023[1]) | ||
Høyde o.h. | 8 meter | ||
Nettside | www | ||
Helsingør 56°02′10″N 12°36′38″Ø | |||
Helsingør er en by i Danmark og senter for Helsingør kommune. Den har 47 456 innbyggere (2023) og ligger på Sjælland ved den smaleste delen av Øresund. Havnen har bilferge til Helsingborg i Skåne. Helsingør utgjør sammen med København den danske del av Øresundsregionen.
På engelsk kalles byen av og til Elsinore, som i Shakespeares skuespill Hamlet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Helsingør er opprinnelig plassert på den ytterste spissen av Nordsjælland, på en liten stripe hevet landjord fra siste istid.
Byen nevnes første gang i 1231 som en liten by ved Flynderborg. I 1426 får byen utvidede byrettigheter av Erik av Pommern, som samtidig flyttet bebyggelsen til området omkring Sankt Olai-kirken. Omkring samme tid innførtes Øresundstollen, hvilket betød en kraftig stigning i handelen i Helsingør. Tollen gikk direkte til kongen, men når skipene allikevel skulle legge til for å betale toll, kunne de likeså godt proviantere. Øresundstollen har hatt en avgjørende innflytelse på Helsingørs historie. Slottet Krogen ble anlagt som en direkte følge av den. På 1500-tallet gjennomgikk slottet om omfattende ombygging og ble samtidig omdøpt til Kronborg.
Helsingør ble på den måten avhengig av skipsfarten på godt og ondt. I krigs- og ulykkestid kunne det umiddelbart merkes i Helsingør, som for eksempel under pesten i 1710–1711 som drepte 1/3 av byens innbyggere.
Til gjengjeld kom de utenlandske idéene raskt til Helsingør i kraft av den omfattende kontakten med utenlandske handels- og sjøfolk som Øresundstollen gav. Påvirkningen kan idag blant annet ses på mange bygninger omkring i Helsingør.
Øresundstollens opphevelse i 1857 satte byen i dyp økonomisk krise, da skipene ikke lenger behøvde å ankre opp for å betale toll. Men allerede i 1882 begynte et nytt kapittel i Helsingørs historie, da Helsingør skibsværft og maskinbyggeri A/S åpnet. Dette ble startskuddet til industrialiseringen i Helsingør.
I 1892 ble fergeforbindelsen til Helsingborg åpnet, og da Kystbanen åpnet i 1897, ble Helsingør til et trafikknutepunkt til resten av Skandinavia.
I 1930-årene vokste Helsingørs befolkning betraktelig og byens areal ble tredoblet frem til 1970-tallet.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Helsingør har vært forskånet for store branner; derfor består en stor del av sentrum i dag av hus fra 1500 til 1800-tallet. Det er især de to store kirkebygningene som dominerer Helsingør. Byens domkirke, Sankt Olai-kirken er byens eldste bygning, de eldste delene av kirken stammer fra 1200-tallet, da den var på størrelse med en liten romansk landsbykirke. Kirken som den står i dag er imidlertid fra 1559. Kirken er bemerkelsesverdig på grunn av de mange innvendige utsmykningene, hvoriblant kalkmaleriene og prekestolen bør fremheves.
Ved siden av domkirken finnes Karmelitterklosteret, som i dag står som det best bevarte klosteranlegg i hele Norden. Især imponerende er de nyrestaurerte kalkmaleriene og orgelet, som stort sett ser ut som det gjorde i 1660-årene, da den berømte organisten Dietrich Buxtehude spilte på det.
Helsingør er blant annet hjemsted for LO-skolen og Den Internationale Højskole.
Helsingør Theater. Det gamle teatret er revet. Det ble gjenoppbygd i 1961 i Den Gamle By i Århus, hvor det i dag brukes til kulturelle begivenheter.
Helsingør er Harstads vennskapsby.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]- Kronborg
- Danmarks Tekniske Museum
- Helsingør Bymuseum
- Marienlyst slott
- Vor Frue Kloster (inklusiv Sankt Mariæ kirke)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid» (på dansk). Danmarks Statistik. Besøkt 9. mai 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Helsingør – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elsinore – galleri av bilder, video eller lyd på Commons