Helseeffekter av mangelfullt inneklima

Mangelfullt inneklima kan ha en rekke effekter på helsen. Inneklimaet er viktig både for trivsel og helse. Avhengig av flere forhold kan effekten av dårlig inneklima variere fra milde komforteffekter til mer eller mindre alvorlige helseeffekter. Helseeffektene er imidlertid ofte diffuse og vanlige blant folk også uten at inneklimaet er årsak. Da er det vanskelig å vise at plagene virkelig skyldes inneklimaforhold. Blant de viktigste forhold i inneluften som vi vet kan gi alvorlige helseeffekter er eksponering for passiv røyking. Videre er innendørs eksponering for radon assosiert med økt risiko for lungekreft. Fuktskader og opplevde helseplager får mye fokus. Flere undersøkelser har påvist sammenheng mellom det å bo eller regelmessig oppholde seg i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og økt forekomst av luftveissymptomer. Det er viktig at man har et godt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom fukt og mulige helseskader og hvordan slike saker bør håndteres. Å ta fuktproblemer på alvor og utbedre disse så raskt som mulig vil sannsynligvis kunne gi en relativt stor helsemessig gevinst. Det er viktig å fokusere på og forbedre inneklimaforhold i barns oppholdsmiljø. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standarder synes å forekomme i en rekke skolebygninger og barnehager. Selv om slike forhold ikke nødvendigvis forårsaker direkte helseeffekter, så vil det medføre at barn, elever og ansatte får utilfredsstillende arbeidsforhold.

Forebyggingsstrategi

Problemene kan skyldes at det er valgt uheldige bygningsteknisk og ventilasjonstekniske løsninger eller sviktende drift og vedlikehold av bygningen og de tekniske anlegg. Godt organisert forvaltning, installasjon av varmepumpe , drift og vedlikehold knyttet er blitt iverksatt som tiltak mot inneklimaproblemer.

Påvirkningsfaktorer

I noen tilfeller har befolkningsundersøkelser^{[trenger referanse]} gitt sterke holdepunkter for økt helserisiko hos eksponerte personer. Dette ser man ved passiv røyking hvor man med stor sikkerhet kan si at eksponering medfører økt risiko for lungekreft og hjerte-karsykdom, krybbedød og luftveislidelser og mellomørelidelser hos barn. Befolkningsundersøkelser blant yrkeseksponerte og tildels blant innelufteksponerte personer har gitt holdepunkter for at langvarig og forhøyet eksponering for radon medfører økt risiko for lungekreft. Denne risikoen forsterkes ved aktiv og passiv røyking. Fra yrkesmedisinen vet man at langvarig inhalasjonseksponering for relativt høye konsentrasjoner av asbestfibrer kan medføre økt risiko for senere utvikling av lungekreft. Også her forsterkes risikoen av samtidig eksponering for tobakksrøyk. Andre typer effekter ved eksponering for forurensning i inneluft kan være forbigående eller vedvarende nedsettelse av ulike fysiologiske funksjoner uten at det i første omgang kan identifiseres klinisk sykdom. Som eksempel kan nevnes nedsatt lungefunksjon hos barn utsatt for passiv røyking. Andre ganger er en rekke egenoppfattede reaksjoner vist å kunne relateres eller tilskrives forurensninger i innemiljø. Blant annet ser man en overhyppighet av symptomer som tørre øyne, tett nese, tørr hals, unormal tretthet og hodepine hos personer som oppholder seg i bygg med inneklimaproblemer.

Sentrale faktorer som kan bidra til mangelfullt inneklima

Viktige inneklimafaktorer er:

• Tobakksrøyk/Passiv røyking
• Fukt og mikrobiologisk forurensning
• Dyreallergener
• Flyktige organiske forbindelser
• Formaldehyd
• Asbest og syntetiske mineralfibrer
• Svevepartikler
• Karbondioksid CO₂
• Karbonmonoksid CO
• Nitrogendioksid NO₂
• Ozon

Kilder

1. Sundell J. och Kjellmann M. Luften vi andas inomhus. Inomhusmiljøns betydelse for allergi och annan overkenslighet. Vetenskaplig kunskapssammanstellning. Folkhelsoinstitutet, Stockholm 1994.
2. Dybendahl T. og Elsayed S. Inneklima og allergi. Forekomst av allergener i norske barneskoler. Tidsskr. Nor. Lægeforen.. 1993; 113: 2076-80.
3. Andrae S., Axelson O., Bjørksten B., Fredriksson M.and Kjellman NIM.: Symptoms of bronchial hyper-reactivity and asthma in relation to environmental factors. Arch Dis Child 1988; 63: 473-78
4. Brunekreef B, Dockery DW., Speizer FE., Ware JH., Spengler JD. and Ferris BG.: Home dampness and respiratory morbidity in children. Am. Rev. Resp. Dis 1989; 140: 1363-7
5. Platt SD., Martin CJ., Hunt SM. and Lewis CW.: Damp housing, mold growth and symptomatic health state. British Medical Journal 1989; 298: 1673-8
6. Waegemakers M., van Wageningen N., Brunekreef B. and Boleij JSM. Respiratory symptoms in damp houses. Allergy 1989; 44: 192-98
7. Dales R., Burnett R. and R. Zwanenburg. Adverse health effects among adults exposed to home dampness and molds. Am. Rev. Respir. Dis. 1991; 143: 505-9.
8. Dampness in buildings and health. Bornehag, C-G., Blomquist, G., Gyntelberg, F., Jarvholm, B., Malmberg Nielsen, A., Pershagen, G., Sundell, J. Indoor Air, 11, 72-86 (2001)
9. European Collaborative action, Indoor Air Quality & Its Impact on Man. Report No. 12. Biological Particles in Indoor Environments, 1993. (EUR 14988 EN). Luxemburg: The Commision of the European communities. directorate-General XIII.
10. Institute for Environment and Health. IEH assessment on Indoor Air Quality in the Home, 1996 (ISBN 1-899110-05-4)