Fosterhjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fosterhjem er et hjem eller en familie der foreldre og barn ikke er i genetisk slektskap eller formelt knyttet til hverandre. Et oppfostringshjem og en fosterfamilie består altså av fosterbarn som blir oppfostret av fosterforeldre på lik linje med disse foreldrenes eventuelt egne, biologiske barn. Fosterhjem brukes i dagens barnevernspraksis når barnets foreldre ikke selv har mulighet til å ta vare på det. Ikke sjelden er det nær slekt som fungerer som fosterhjem, men også vanlige familier med og uten barn kan være fosterhjem.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kong Håkon den gode var kjent som «Adalsteinsfostre» fordi han ble oppfostret av kong Adalstein i England. Illustrasjon av Monro S. Orr 1908.
Sri Krishna som barn med fostermora Yesoda. Maleri av Raja Ravi Varma (1848–1906).

Det å ha barn til oppfostring, samt strategisk plasserte forlovelser og giftemål, var fra gammelt også en måte for herskere til å sikre lojale undersåtter og allierte på. En slått fiende eller en usikker alliert, ble gjerne pådyttet å gi fra seg et barn, helst en arving, til oppfostring. Barnet fikk gjerne god behandling og opplæring, men fungerte samtidig som en garanti for slektens lojalitet. I andre tilfeller kunne utveksling av fosterbarn utdype vennskapsbånd, eller være uttrykk for beundring.

Alternativer til fosterhjem var gjerne adopsjon foruten barnehjem, oppfostringsanstalter og liknende institusjoner som tok seg av omsorgen.

Moderne fosterhjem i Norge[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen fosterhjem brukes i Norge i dag særlig om private hjem og kjernefamilier som tar vare på barn og ungdom som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine. Noen ganger er det foreldrene som i samarbeid med barneverntjenesten bestemmer at et barn skal bo i fosterhjem. Andre ganger er det Fylkesnemnda for barnevernsaker som avgjør dette etter forslag fra barnevernet.[1] Beredskapshjem er private fosterhjem som kan ta imot barn på kort varsel og for kort tid. Familiehjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring og særlig oppfølging.

Funksjonen er underlagt kontroll av barnevernsmyndighetene, som må godkjenne hjemmet. Fosterforeldre skal ha tilsyn og veiledning, og kan motta honorar for oppdraget. Fosterhjem er ikke ment å være et forstadium for adopsjon. Ofte er barnevernsvedtak om fosterhjem formet med henblikk på at barnet skal tilbake til sine naturlige foreldre når situasjonen ligger tilrette for det.

I 2007 bodde rundt 7000 barn og unge i fosterfamilie i Norge.[2]

Fosterhjem for dyr[rediger | rediger kilde]

Et fosterhjem for kjæledyr er et midlertidig bosted for eierløse eller vanskjøtte dyr fra de tas inn til den dagen de blir omplassert til et varig hjem.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]