Knut Buen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Knut Buen
Født31. oktober 1948 (68 år)
Kongsberg
Far Anders A. Buen
Mor Margit Buen
Søsken Hauk Buen, Kari Buen, Agnes Buen Garnås
Barn Ingebjørg Buen
Yrke Musiker, spelemann, komponist
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Telemark fylkeskommunes kulturpris, Hilmarprisen, Spellemannprisen i folkemusikk, Spellemannprisen i folkemusikk

Knut Buen (født 31. oktober 1948 i Jondalen, Gransherad nå i Kongsberg) er en norsk folkemusiker, hardingfelespiller, komponist, folkeminnesamler, skribent, rosemaler, gårdbruker og forretningsmann. Han er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen (født Tjønn), og bror av folkemusikerne Hauk Buen og Agnes Buen Garnås og billedhuggeren Kari Buen, og far til skuespillerinnen Ingebjørg Buen.[1] Også bestefaren Asmund J. Buen og tanten Bergit Tjønn var felespillere og komponister. Onkelen John Tjønn var en kjent felemaker og rosemaler. Knut Buen er en av Norges fremste utøvere på hardingfele.[2] Han kalte seg Knut Buen Tjønn etter at flyttet til tanten i Tuddal, gikk tilbake til fødenavnet Knut Buen i 1963.[3]

Buen har gjort et allsidig arbeid innenfor folkemusikken og annen folkekultur, og som formidler av denne. Han er spelemann, forfatter, komponist, kåsør, forlegger og impresario. Han har sammen med sine søsken ført familietradisjonen videre. Av moren Margit fikk en overbragt et bredt repertoar av vokal folkemusikk. Buen bodde i Tuddal fra han var fem år gammel og begynte å spille fele ni år gammel. Knut Dahle fra Tinn og Olav Løndal var viktige læremestre.[2] Han vant sin første landskappleik som 16-åring.[3] Han ga ut sin første plate i 1972.[2]

Han har drevet som rosemaler siden slutten av 1960-tallet. Han startet opp kafeteria og kulturbygget Knutepunktet i 1994. Han driver også Buen Kulturverkstad og Tuddal Amfi og Tonehall i sentrum av Tuddal.

Buen ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i februar 1999, «for fortjeneste av norsk folkemusikk». Han ble utnevnt til statsstipendiat 1989 og har ellers mottatt en rekke priser, blant annet Telemark fylkes kulturpris i 1986 og to Spellemannpriser.[trenger referanse] Festskriftet fra 1998 har bidrag av blant annet Erik Bye, Kjell Bækkelund, Arne Nordheim, Hallvard T. Bjørgum og Karsten Isachsen.[3]

SitatSelv takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe for denSitat
– Knut Buen, ved mottagelsen av fylkeskulturprisen 1986

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Buen, Knut. Kunst og handverk i Tuddal, Tuddal 1975
  • Buen, Knut. Jørgen Tjønnstaul. Buen Kulturverkstad, 1984. ISBN 82-991168-0-5
  • Buen, Knut. "Som gofa spølå" : tradisjonen rundt spelemannen Knut Dahle 1834-1921. Rupesekken forlag, 1983
  • sambok 20 bøker/artikler av Knut Buen

Musikk[rediger | rediger kilde]

Et utvalg:

  • HardingrockGrimen. 2007. (med Vegard Sverre Tveitan og Heidi Solberg Tveitan)
  • Hjartekvad, tekst og tonedikt. 2005
  • Spelemannsprøva. 2001 (opptak fra 1965-76)
  • Myllargutens draum, draumen om det store spelet. 2001 (opptak 1972-1997)
  • Der og da = There and then, 20 slåttar med Knut Buen live 1965-98. 1999
  • Attersyn. 1995
  • Slåttesull og fanitull. 1992
  • Håvards draum, slåttar etter Håvard Gibøen 1809-73. 1992
  • Myllargutens minne, slåttar etter Torgeir Augundsson 1801-72. 1992
  • Fykerud'n, slåttar etter Lars Fykerud 1860-1902. 1992
  • Myllarfela, slåttar på Myllarfela. 1991

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Knut Buen – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ a b c «Knut Buen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  3. ^ a b c d Mellom hjertets slag og felas drag: festskrift til Knut Buen. [Skien]: Telemarksavisa. 1998. ISBN 8299372429. 
  4. ^ «Kulturprisvinner: – Det forundrer meg at mange ikke kjenner til ordet Hardingfele». nrk.no. 5. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017.