Anne Hytta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne Hytta
Født14. september 1974 (45 år)
Sauland
Beskjeftigelse Sanger, felespiller
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen i folkemusikk (2017)[1]
Musikalsk karriere
Instrumentfele, vokal
PlateselskapNorCD

Anne Hytta (født 14. september 1974) er en norsk folkemusiker fra Sauland i Telemark med hardingfele som hovedinstrument.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hytta har gått i hardingfeleopplæring hos blant andre Einar Løndal (19142005) og Knut Buen (født 1948). Hun skriver og arrangerer ny musikk i skjæringspunktet mellom folkemusikk, samtidsmusikk og andre modale folkemusikk-tradisjoner.

Hun ga ut sitt første soloalbum, Dag, kveld, natt i 2006, og albumet Draumsyn i 2014. I 2017 ga hun ut sitt tredje album, Strimur, og fikk for det Folkelarmprisen i klassen solo[3] og Spellemannprisen 2017 i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk[4]. Hun ble samtidig nominert til Spellemannprisen sammen med Øyonn Groven Myhren som medlemmer av Sogesong for albumet Så vide fara dei Lindarord.[5] Under Folkelarmprisen 2018 ble hun kåret til årets folkemusiker.[6]

Hovedprosjektet ved siden av solospillet er trioen Slagr, som Hytta grunnla i 2003. Trioen har skrevet og framført to bestillingsverk, det siste, straum, stille, ble framført på Osafestivalen i 2008. I 2007 gav de ut debutalbumet Solaris. Slagr har ensemblestøtte fra Norsk kulturråd.[2]

Hytta er en erfaren utøver innen internasjonale tradisjonsmusikkprosjekter, og har jobbet med tradisjonsmusikere fra blant annet Iran, Pakistan, Afghanistan, India, Tanzania, Romania, Hellas, Sverige, Frankrike, England, og Brasil. Interessen for modal tradisjonmusikk gav henne et stipend fra Fond for utøvende kunstnere til å studere hos Ross Daly, musiker og musikkteoretiker bosatt på Kreta.[2]

Hun spiller middelalder-strykeinstrumenter i middelaldermusikk-ensemblet Kalenda Maya. Sammen med Synnøve S. Bjørset og Åse Teigland har hun utarbeidet en konsert for tre hardingfelesolister: Dei beste damene.[2]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

  • 2006: Dag, Kveld, Natt ‎(ta:lik - TA30CD)
  • 2014: Draumsyn (Carpe Diem)
  • 2017: Strimur ‎(ta:lik - TA167CD)[7]

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Med Slagr
  • 2007: Solaris ‎(NorCD- NORCD 0771)
  • 2011: Straum, Stille ‎(Ozella - OZ 033 CD)
  • 2012: Softspeaker ‎(Atterklang - AKLANG305), with Andreas Ulvo
  • 2013: Songs By Geirr Tveitt ‎(Ozella - OZ 048 CD), with Camilla Granlien
  • 2015: Short Stories ‎(Ozella - OZ 059 CD)[7]
Med Synnøve S. Bjørset og Åse Teigland
  • 2010: Soli ‎(ta:lik - TA83CD)
Med Sogesong (sammen med Øyonn Groven Myhren)
  • 2017: Så vide fara dei Lindarord (Heilo - HCD7319)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.nrk.no/kultur/se-alle-spellemann-vinnerne-her-1.13930966, 1. mar. 2018
  2. ^ a b c d Bitustøyl, Kjell. «Anne Hytta». Store Norske Leksikon. 
  3. ^ «Vinnere av Folkelarmprisen!». folkelarm.no. Besøkt 25. november 2017. 
  4. ^ «Se alle Spellemann-vinnerne her». nrk.no. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  5. ^ «Disse kan vinne Spellemann 2017». ballade.no. 9. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  6. ^ «Årets Folkemusikar er Anne Hytta». ballade.no. 12. november 2018. Besøkt 12. november 2018. 
  7. ^ a b «Anne Hytta». Discogs.com. Besøkt 26. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]