Harley-Davidson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harley Davidson Motor Company
Harley Davidson Motor Company
Organisasjonsform Offentlig selskap
Etablert 1903; 113 år siden
Hovedkontor Milwaukee, Wisconsin
Produkt Motorsykler
Adm. dir. Matthew Levatich
Nettside harley-davidson.com

Harley-Davidson Motor Company (forkortet H-D eller Harley) er en amerikansk produsent av motorsykler grunnlagt i 1903 og med hovedkontor i Milwaukee i Wisconsin. Syklene ble populære som racesykler, og har også blitt populære for ombygging til «custom-bikes» og choppere. HD har i mange år blitt brukt av både politi og militære i USA. Den er også noe av et kulturelt fenomen og symbol, og er et ikon innen biker-kulturen.

Harley-Davidson er en av to store motorsykkelprodusenter som overlevde den store depresjonen (sammen med Indian). Bedriften har overlevd en rekke med eierskapsordninger, datterselskapsordninger (eks. Aermacchi (1974–1978) og Buell (1987–2009)), perioder med dårlig økonomi og produktskvalitet, i tillegg til intens global konkurranse[1] - til å bli verdens femte største motorsykkelprodusent og et ikonisk merke, kjent for loyale kunder - med eierklubber og verdensomspennende arrangementer.

De er kjent for en spesialtilpasningsstil som ga liv til chopperen[2], solgte Harley-Davidson tradisjonelt luftavkjølte, tungvekts cruisermotorsykler med en kubikk-kapasitet på over 700 cc - og har utvidet katalogen til å inkludere samtidsmotorsykler som VRSC- og Street-modellen.

Harley-Davidsons motorsykkelproduksjon foregår på fabrikker i York, Pennsylvania; Milwaukee, Wisconsin; Kansas City, Missouri; Manaus, Brasil; og Bawal, India - og selger motorsykler verden over.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggerne av Harley-Davidson, William A. Davidson, Walter Davidson Sr., Arthur Davidson og William S. Harley

Firmaet ble stiftet av William S. Harley og Arthur Davidson, etter at Harley hadde tegnet en motor egnet til en tråsykkel i 1901, 21 år gammel. Etterhvert sluttet Walter Davidson, Arthur Davidsons bror, seg til samarbeidet med Harley og Davidson. Den første sykkelen de produserte var en racer med 79,375 mm boring og 88,9 mm slaglengde. Harley-Davidson ble snart kjent for sin høye driftsikkerhet. I 1909 ble den første tosylindrede motoren produsert. Den var på 811 cm2 og hadde sylindrene plassert i en V-form med 45 graders vinkel, noe som også har gitt den det dekkende kallenavnet «V-twin motor». Dette var en holdbar konstruksjon, og de produserer fortsatt motorer med denne sylindervinkelen i 2007. Harley-Davidsons motorsykler er kjent for sin særegne motorlyd og klassiske design.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1917 gikk USA med i første verdenskrig, og myndighetene trengte motorsykler til de militære styrkene. Harley-motorsykler hadde allerede blitt brukt i grensetrefninger mot Pancho Villa, men en motorsykkel hadde aldri tidligere blitt approbert til militær tjeneste. Harley-Davidson leverte over 20 000 sykler til de militære styrkene under første verdenskrig.

Modell 16C 1916
Modell 27J 1927
Duo Glide 1961
Sportster 1973
Heritage Softail 1987

Serier[rediger | rediger kilde]

HD har igjennom årene produsert et relativt stort antall forskjellige motorsykkelmodeller, fra sportsykler til cruisere. Serier solgt nye offisielt i Norge per 2011 er:

Motorer[rediger | rediger kilde]

HD har på sine modeller hatt flere motorer i flere størrelser:

Ensylindrede
Store V-twin
Sport
  • W 1919–1923
  • XA 1942
  • D 1929–1931
  • R 1932–1936
  • W (V-twin) 1937–1952
  • G (W-motor) 1937–1973
  • WR 1941–1952
  • K 1952–1953
  • KH 1954–156
  • KR 1952–1969
  • Ironhead 1957–1985
  • XR 1970–
  • Evolution 1984–

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «American Machine Foundry - Journey Into History». Besøkt 2. august 2016. 
  2. ^ Nelson, Gregory J. (A1). «United States Patent Application: 0060260569 - V-QUAD ENGINE AND METHOD OF CONSTRUCTING SAME». Besøkt 2. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

kjøretøystubbDenne kjøretøyrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.