Skaut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Festing av skaut til åmlibunaden.

Et skaut er et hodetørkle eller sjal som dekker mesteparten eller hele håret og hodet hos en kvinne. Skaut kan ha ulik utforming og knyttes eller draperes på forskjellig vis.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Skaut kan bli brukt av en mengde forskjellige grunner. Plagget kan bæres for å beskytte håret eller frisyren under arbeid eller i dårlig vær, for å pynte seg, følge en klesmote eller stil, for å markere en sosial rolle eller overholde religiøse lover. I Norge har det vært vanlig å bruke skaut blant konservative kristne til daglig særlig i de tre nordligste fylkene helt opp til nyere tid. Fortsatt kan man se eldre kvinner bruke skaut under kirkelige handlinger over hele landet (se også hijab). Reglene om å dekke til håret under gudstjeneste og forbudet mot å la kvinner klippe håret er forankret i Paulus første brev til korinterne kap.11 i Det nye testamentet.

Gifte ortodokse jødiske kvinner dekker til håret sitt i offentlighet og bruker derfor ofte skaut. Det samme gjelder kvinner i mange kristne grupperinger i Midtøsten og Øst-Afrika.

Hijab er et eksempel på skaut benyttet av muslimske kvinner.

I katolske kirker er det ikke helt uvanlig å se kvinner dekke til hodet, selv om skikken har avtatt kraftig etter 2. vatikankonsil. Mange bruker bare en vanlig lue eller liknende hverdagslig hodeplagg, men en ser også enkelte kvinner bruke den tradisjonelle mantilla eller et løst sjal, da spesielt katolske kvinner med bakgrunn fra Midtøsten og Det indiske subkontinent.

Se også[rediger | rediger kilde]