Hopp til innhold

Hans Rønningen (1904–1959)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Rønningen
Født21. feb. 1904Rediger på Wikidata
Død10. feb. 1959Rediger på Wikidata (54 år)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen
Order of the British Empire
Krigskorset
Rønningen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Hans Rønningen, til høyre, og resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai 1942. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned.

Hans Rønningen (født 21. februar 1904, død 10. februar 1959 i Rygge[1]) fra Ringebu var en norsk offiser og flymaskinist, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.

Rønningen var fra midten av 1920-tallet i Marinens flygevåpen.[1] Fra 1935 fløy han innenlands lufttrafikk for Det Norske Luftfartselskap.[1] I 1941 ble DNLs lufttrafikk stoppet.[2]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I mars 1941 dro han sammen med Finn Lambrechts til Sverige.[3] Dette skjedde under en mellomlanding i Tromsø, mens de fløy i den sivile Nord-Norge ruten for Det Norske Luftfartselskap.[4] Fra Sverige kom han til Storbritannia, der han ble teknisk sjef ved den norske flystasjonen i Skottland og bidro til å gjøre 333 skvadron operativ fra februar 1942.[1] Han deltok selv i tokt med skvadronens Catalina-fly til norskekysten.[1]

I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Rønningen deltok som maskinist i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[5] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[6] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd for denne innsatsen.[7] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Rønningen og de øvrige norske besetningsmedlemmer fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[8]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Rønningen fortsatte etter krigen sin tjeneste i Luftforsvaret, der han ble oberstløytnant. Fra 1953 og inntil sin død i en bilulykke var han stasjonert ved Rygge flystasjon.[1]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Krigskorset med sverd mottok Rønningen også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.[9]

Utmerkelser

Krigskorset med sverd

Deltagermedaljen

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Order of the British Empire

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f H. M. H. Jørgensen: «Hans Rønningen in memoriam», Verdens Gang, 4. mars 1959.
  2. ^ Nerdrum, Johan (1986). Fugl Fønix: en beretning om Det norske luftfartselskap. [Oslo]: Gyldendal. s. 120. ISBN 8205166633. 
  3. ^ Meyer, Fredrik (1916-1989) (1973). Hærens og Marinens flyvåpen: 1912 - 1945. Oslo: Gyldendal. s. 249. ISBN 8205056099. 
  4. ^ Gløersen, Egil G. (1998). Det var slik det begynte: en DNL/SAS-veteran ser seg tilbake. [Oslo]: DNL/SAS historielag. s. 26. 
  5. ^ Bjørn A. Rørholt i samarbeid med Bjarne W. Thorsen. Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
  6. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 7980.
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
  8. ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.
  9. ^ «Oberstløytnant drept ved bilulykke i Rygge», Aftenporsten (aften), 10. februar 1959, s. 2.
Autoritetsdata