Hans Rønningen (1904–1959)
| Hans Rønningen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. feb. 1904 | ||
| Død | 10. feb. 1959 (54 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Order of the British Empire Krigskorset | ||
Hans Rønningen (født 21. februar 1904, død 10. februar 1959 i Rygge[1]) fra Ringebu var en norsk offiser og flymaskinist, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rønningen var fra midten av 1920-tallet i Marinens flygevåpen.[1] Fra 1935 fløy han innenlands lufttrafikk for Det Norske Luftfartselskap.[1] I 1941 ble DNLs lufttrafikk stoppet.[2]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I mars 1941 dro han sammen med Finn Lambrechts til Sverige.[3] Dette skjedde under en mellomlanding i Tromsø, mens de fløy i den sivile Nord-Norge ruten for Det Norske Luftfartselskap.[4] Fra Sverige kom han til Storbritannia, der han ble teknisk sjef ved den norske flystasjonen i Skottland og bidro til å gjøre 333 skvadron operativ fra februar 1942.[1] Han deltok selv i tokt med skvadronens Catalina-fly til norskekysten.[1]
I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Rønningen deltok som maskinist i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[5] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[6] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd for denne innsatsen.[7] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Rønningen og de øvrige norske besetningsmedlemmer fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[8]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Rønningen fortsatte etter krigen sin tjeneste i Luftforsvaret, der han ble oberstløytnant. Fra 1953 og inntil sin død i en bilulykke var han stasjonert ved Rygge flystasjon.[1]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til Krigskorset med sverd mottok Rønningen også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.[9]
Utmerkelser
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f H. M. H. Jørgensen: «Hans Rønningen in memoriam», Verdens Gang, 4. mars 1959.
- ^ Nerdrum, Johan (1986). Fugl Fønix: en beretning om Det norske luftfartselskap. [Oslo]: Gyldendal. s. 120. ISBN 8205166633.
- ^ Meyer, Fredrik (1916-1989) (1973). Hærens og Marinens flyvåpen: 1912 - 1945. Oslo: Gyldendal. s. 249. ISBN 8205056099.
- ^ Gløersen, Egil G. (1998). Det var slik det begynte: en DNL/SAS-veteran ser seg tilbake. [Oslo]: DNL/SAS historielag. s. 26.
- ^ Bjørn A. Rørholt i samarbeid med Bjarne W. Thorsen. Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
- ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 7980.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
- ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.
- ^ «Oberstløytnant drept ved bilulykke i Rygge», Aftenporsten (aften), 10. februar 1959, s. 2.