Hans Christopher Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Christopher Müller
Hans Christopher Müller by Budtz Müller.jpg
Født2. september 1818Rediger på Wikidata
TórshavnRediger på Wikidata
Død25. desember 1897Rediger på Wikidata (79 år)
TórshavnRediger på Wikidata
Barn Søren MüllerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, kjøpmann, skipsreder, sysselmannRediger på Wikidata
Parti HøjreRediger på Wikidata
Nasjonalitet FærøyeneRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen (1890), Dannebrogordenens hederstegn (1874)Rediger på Wikidata
Folketingsmedlem
1887–1890
ValgkretsFærøyene
Landstingsmedlem
1865–1886
ValgkretsFærøyene
Folketingsmedlem
1858–1864
ValgkretsFærøyene

Hans Christopher Müller (født 2. september 1818 i Tórshavn, død 25. desember 1897 samme sted) var en færøysk politiker, sysselmann, kjøpmann, sparebankdirektør og post- og dampskipsekspeditør.

Han var medlem av det danske Folketinget for Færøyene 1858–1864, medlem av Landstinget 1865–1886 og tilbake i Folketinget 1887–1890.[1][2] Müller stilte seg med det danske Højre, men tok likevel del i den gryende nasjonale bevegelsen på Færøyene.[2][3][4] Han var også medlem av det færøyske Lagtinget i vel 30 år.[1]

Han hadde ingen lengre utdannelse, men var kjent for sine store kunnskaper, blant annet om Færøyenes plante- og dyreliv, som han også skrev flere anerkjente avhandlinger om.[3][4] Han var også selvlært fotograf med eget atelier.[5]

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Tórshavn som sønn av kongsbonde og sysselmannStreymoy Rasmus Müller og Sigga Joensdóttir. Müller-slekten på Færøyene nedstammer fra Christopher Müller fra Slagelse, Hans Christopher Müllers tippoldefar, som var sogneprest på Norðurstreymoy.[6] Moren var av kongsbondeslekt. Hans Christophers søster Cathrine ble gift med sysselmann på Suðuroy Gudmund Effersøe; deres sønn Oliver Effersøe ble også folketings- og landstingsmann.[7]

I 1839, bare 20 år gammel, ble han farens fullmektig. I 1843 overtok han sysselmannsembedet, som gav ham politimyndighet og visse administrative plikter. Han var tidvis også konstituert som amtmann, sorenskriver og landfogd på Færøyene. Han ble sittende som sysselmann helt til sin død, 54 år senere, men de siste årene ble sønnen Søren Müller konstituert i stillingen. H.C. Müller drev også kjøpmannshandel med rederivirksomhet og agentur for DFDS fra 1866 til 1890. I 1869 ble han også Tórshavns første postekspeditør. Han var også direktør i Færø Amts Sparekasse.[3][4][8]

Han var, som de fleste andre i borgerskapet i Tórshavn, tospråklig dansk og færøysk fra barnsben av. Som voksen talte han også engelsk, fransk og tysk flytende.[9] Han var internasjonalt orientert og besøkte handels- og verdensutstillinger i Tyskland og England. Han bygget på egen hånd store kunnskaper om Færøyenes plante- og dyreliv, og han samlet eksemplarer som han sendte til blant andre Japetus Steenstrup ved Københavns Universitet, Christian Frederik Lütken ved Zoologisk Museum og den britiske naturforskeren Henry Wemyss Feilden.[4]

Hans Christopher Müller giftet seg med Maren Christine Olsen, datter av Søren Olsen og Christine Marie Hentze (datter av prost Peter Hentze), som drev et vertshus i Tórshavn. Deres eldste sønn, Søren Müller, overtok de fleste av farens foretagender. Datteren Petra ble gift med kjøpmann og norsk visekonsul Jens Olsen. Datteren Amalie ble lærerinne og gift med Johan Carl Joensen, «Grønlands-Johan», som bestyrte den danske monopolhandelen i Godthåb.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han representerte Suðurstreymoy på Lagtinget 1852–1855, 1865–1881 og 1885–1892 og Norðurstreymoy 1857–1859.[1]

Allerede ved de første valgene til Folketinget etter Danmarks Riges Grundlov i 1849 stilte han som kandidat på Færøyene, men ble ikke valgt. I 1852 prøvde han igjen å bli valgt, men tapte igjen mot sakfører Niels Christopher Winther. Først da Winther i 1858 frivillig oppgav kandidaturet sitt, ble Müller valgt inn i Folketinget. Ved de to følgende valg holdt han kretsen, men i 1864 ble han slått av folkeskolelærer Johannes Petersen. Så ble han valgt i 1865 ved et suppleringsvalg til Landstinget, hvor han ble slått i 1886. I 1887 ble Müller igjen valgt til Folketinget, hvor han satt til 1890. Når ikke et spesielt færøysk forhold ble diskutert, lot Müller kun sjelden høre fra seg.[2]

Han ble begravet på Tórshavns gamle kirkegård.[10]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1890 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1874.[11]

200 år etter Müllers fødsel, i 2018, utgav det færøyske postverket et frimerke med hans portrett.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 360–361. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  2. ^ a b c Wulff, Henrik (1882). «Müller». Den danske Rigsdag. Politiske Portræter af samtlige Rigsdagens Medlemmer 1879–1881. København: P.G. Philipsens Forlag. s. 443–444. 
  3. ^ a b c Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 76–78. 
  4. ^ a b c d e Petersen, Anker Eli. «H.C. Müller 200 år» (dansk). Posta. Besøkt 31. desember 2020. 
  5. ^ Ochsner, Bjørn (1986). Fotografer i og fra Danmark til og med år 1920, I–II (dansk). Utgitt av Landsudvalget for indsamling og bevaring af fotografier og dokumentarfilm. København: Bibliotekscentralens forlag. 
  6. ^ Nielsen, Carl Frederik (1879). «Færøernes geistlige Stat eller Geistlighedens Personalhistorie i Færøernes Provstie». I Wiberg, Sofus Wilhelm. Supplement til personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk Præstehistorie (dansk). Faaborg: L.B. Deichmann. s. 22–27. 
  7. ^ Heilsen, Henning (1969). «John Gudmundsen Effersøe». Personalhistorisk Tidsskrift (dansk). 15 (3): 109–123. ISSN 0300-3655. 
  8. ^ «Sysselmand H.C. Müller». Dimmalætting. Amtstidende for Færøerne (dansk): 1. 1. januar 1898. 
  9. ^ West, John F. (1972). Faroe. The Emergence of a Nation (engelsk). London: C. Hurst & Co. s. 96. ISBN 0-8397-2063-7. 
  10. ^ «Hans Christopher Müller» (dansk). gravsted.dk. Besøkt 31. desember 2020. 
  11. ^ Kongelig Dansk Hof- og Statskalender, Statshaandbog for Kongeriget Danmark for Aaret 1894 (PDF) (dansk). København. 1894. s. 95. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Biografi over H.C. Müller – originaltekst