Hans Christian Grønn
| Hans Christian Grønn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. jan. 1829[1] Halden | ||
| Død | 18. feb. 1902[1] (73 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Christian Harboe Grønn (født 9. januar 1829 i Frederikshald, død 18. februar 1902 i Kristiania) var en norsk advokat.
Grønn ble student i 1846 og cand.jur. i 1850. Han ble advokatfullmektig i 1851, overrettssakfører i 1856 og høyesterettsadvokat i 1860.[2] Han arbeidet spesielt med handels- og sjøfartssaker, og bygget seg etterhvert opp en stor praksis i det som senere ble kjent som selskapet Thommessen. Han gikk først i kompaniskap med Nils R. Heyerdahl, og etter dennes død med A.C. Bonnevie. Grønn ble den siste høyesterettsadvokat som var kongelig utnevnt embedsmann, etter datidens modell der Høyesterett kun slapp til 6-7 stykker, noe som var vurdert til å være nok til å dekke rettens behov.[3][4] Han var regjeringsadvokat 1870–1873.
Han var innvalgt på Stortinget fra valgkretsen Kristiania, Hønefos og Kongsvinger i perioden 1877–1879, etter å ha vært tredje vara i foregående periode. Han skal ikke ha likt seg i offentligheten, og skaffet seg legeattest på at han måtte slippe av helsemessige årsaker. Han ble dimittert fra Stortinget i mai 1877, og møtte ikke i resten av perioden.[2][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 307[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 307.
- ^ Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815-1915. Kristiania: Aschehoug. s. 328.
- ^ Hansson, Michael (1945). Tilbakeblikk. Oslo: Aschehoug. s. 78.
- ^ Haukaas, Kaare (1992). norske rettslitteraturen - og dei som skreiv han. [Det juridiske fakultetsbibliotek]. s. 274.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
|  | |