Hopp til innhold

Guthorm Hallager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guthorm Hallager
Født9. apr. 1864Rediger på Wikidata
Christiania (Norge)
Død27. mai 1932Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Fylkesmann i Telemark (1910–1932) Rediger på Wikidata
FarGeorg Frederik Hallager
NasjonalitetNorge

Guthorm Immanuel Hallager (født 9. april 1864 i Christiania, død 27. mai 1932) var en norsk jurist og fylkesmann. Han var sønn av jusprofessor og høyesterettsdommer Georg Frederik Hallager.

Hallager ble cand.jur. i 1886. I 1888 ble han sorenskriverfullmektig og senere konstituert byfogd i Kragerø. Han ble deretter ansatt i Justisdepartementet i 1889, i 1894 kongelig fullmektig, i 1898 ble han byråsjef og året etter ekspedisjonssjef. Fra 1895 til 1898 var han norsk sekretær i den tredje unionskomite.

Hallager var fylkesmann i Telemark fra 1910 til 1932 (amtmann i Bratsberg 1910–1918). Han var ridder av første klasse av St. Olavs orden.

Hallager ga ut Personnavne efter norsk og fremmed ret (1895) og i forbindelse med Høyesteretts hundreårsjubileum i 1915 Norges Høiesteret 1815–1915 (to bind, 1915 og 1916).

Korrespondanse med Alexander Kielland

[rediger | rediger kilde]

Hallager ble venn med Alexander Kielland etter bybrannen i Ålesund. De korresponderte med hverandre fra september 1904 til februar 1906. Korrespondansen mellom dem ble ikke journalført i Justisdepartementet. Mange av brevene gjaldt søknader Kielland sendte for å be om forlengelse av permisjoner, alle ble innvilget.

Brevene fra Kielland er samlet i Amtmanden og Expeditionschefen. Brev fra Alexander L. Kielland til Guthorm Hallager (med innledning og kommentarer fra Reidar Kjellberg, Gyldendal, 1969).[1] Hallagers svar er ikke kjent.

To av brevene er gjengitt i Kjell Arild Pollestad: Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (Cappelen, 2006). Det ene gjelder 14 dagers forlengelse av en permisjon,[2] i det andre ville han søke å forhindre at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Elektronisk utgave av Amtmanden og Expeditionschefen (1969) hos Nasjonalbiblioteket
  2. ^ Brev 24. oktober 1904. Pollestad side 409, Kjellberg side 18.
  3. ^ Brev 2. juli 1905. Pollestad side 419, Kjellberg side 25. Stortinget hadde 7. juni anmodet kong Oscar II om å medvirke til at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge. Kielland skriver blant annet: «Ulykken vil være stor, om vi fik en Bernadotte, som atter vilde samle sig vore halv-adelige Slægter: Løvenskjold, Morgenstjerne, Vedel – og fortsætte Hovedstadens Forsnobbelse. Ulykken vilde stige, om vi fik en dansk Prins, som ikke vilde kunne aabne sin Mund, uden at hele Landet brast i Latter. Men Ulykken vilde være fuldkommen, om vi fik en Prins fra Kontinentet, som ikke har andet i Hovedet end pene Soldater.»