Guthorm Hallager
| Guthorm Hallager | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1864 Christiania (Norge) | ||
| Død | 27. mai 1932 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Georg Frederik Hallager | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Guthorm Immanuel Hallager (født 9. april 1864 i Christiania, død 27. mai 1932) var en norsk jurist og fylkesmann. Han var sønn av jusprofessor og høyesterettsdommer Georg Frederik Hallager.
Hallager ble cand.jur. i 1886. I 1888 ble han sorenskriverfullmektig og senere konstituert byfogd i Kragerø. Han ble deretter ansatt i Justisdepartementet i 1889, i 1894 kongelig fullmektig, i 1898 ble han byråsjef og året etter ekspedisjonssjef. Fra 1895 til 1898 var han norsk sekretær i den tredje unionskomite.
Hallager var fylkesmann i Telemark fra 1910 til 1932 (amtmann i Bratsberg 1910–1918). Han var ridder av første klasse av St. Olavs orden.
Hallager ga ut Personnavne efter norsk og fremmed ret (1895) og i forbindelse med Høyesteretts hundreårsjubileum i 1915 Norges Høiesteret 1815–1915 (to bind, 1915 og 1916).
Korrespondanse med Alexander Kielland[rediger | rediger kilde]
Hallager ble venn med Alexander Kielland etter bybrannen i Ålesund. De korresponderte med hverandre fra september 1904 til februar 1906. Korrespondansen mellom dem ble ikke journalført i Justisdepartementet. Mange av brevene gjaldt søknader Kielland sendte for å be om forlengelse av permisjoner, alle ble innvilget.
Brevene fra Kielland er samlet i Amtmanden og Expeditionschefen. Brev fra Alexander L. Kielland til Guthorm Hallager (med innledning og kommentarer fra Reidar Kjellberg, Gyldendal, 1969).[1] Hallagers svar er ikke kjent.
To av brevene er gjengitt i Kjell Arild Pollestad: Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (Cappelen, 2006). Det ene gjelder 14 dagers forlengelse av en permisjon,[2] i det andre ville han søke å forhindre at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Elektronisk utgave av Amtmanden og Expeditionschefen (1969) hos Nasjonalbiblioteket
- ^ Brev 24. oktober 1904. Pollestad side 409, Kjellberg side 18.
- ^ Brev 2. juli 1905. Pollestad side 419, Kjellberg side 25. Stortinget hadde 7. juni anmodet kong Oscar II om å medvirke til at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge. Kielland skriver blant annet: «Ulykken vil være stor, om vi fik en Bernadotte, som atter vilde samle sig vore halv-adelige Slægter: Løvenskjold, Morgenstjerne, Vedel – og fortsætte Hovedstadens Forsnobbelse. Ulykken vilde stige, om vi fik en dansk Prins, som ikke vilde kunne aabne sin Mund, uden at hele Landet brast i Latter. Men Ulykken vilde være fuldkommen, om vi fik en Prins fra Kontinentet, som ikke har andet i Hovedet end pene Soldater.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hvem er Hvem? 1912, 1930, 1934 (side 551)
- Adolf Lindvik i Norsk biografisk leksikon (bind 5, 1931)