Bernhard Dunker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernhard Dunker
Bernhard Dunker.png
Født 22. mai 1809
Schleswig
Død 28. juli 1870 (61 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Mor Conradine Dunker
Søsken Vilhelmine Ullmann
Barn Mathilde Schjøtt
Yrke Advokat, skribent, Regjeringsadvokat
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av Nordstjerneordenen

Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, Tyskland, død 28. juli 1870 i Christiania) var en norsk jurist og regjeringsadvokat. Han var ferdig utdannet cand. jur. i 1834, en utdannelse som hadde startet sent (1828) og tatt lenger tid enn vanlig på grunn av sykdom. Deretter var han fullmektig ved kontoret til Frederik Stang en tid. Dunker var med i Intelligenspartiet, motstander av Henrik Wergeland, men god venn av Johan Sebastian Welhaven, Christian Birch-Reichenwald, Anton Martin Schweigaard og Andreas Frederik Krieger. Som student var han for unionen mellom Norge og Sverige, for kongelig veto, og mot juryordningen og demokratiet.

Bernhard Dunker var ansett som en av landets beste skrankeadvokater, og ble etter hvert utnevnt til overrettsporkurator (1837), høyesterettsadvokat (1841)[1] og endelig regjeringsadvokat (18591870). I løpet av karrieren endret hans politiske syn seg betraktelig, og han ble en ledende skikkelse i arbeidet for norsk selvstendighet. Han ble også tilhenger av juryordningen, og forsvarte Marcus Thranes agitasjon. Ellers var han i styret for Christiania Theater en tid, og var modell for advokat Berendt i Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling om En Fallit fra 1875.

Bernhard var sønn av forfatteren Conradine Dunker (1780–1866) og bror til pedagogen Vilhelmine Ullmann (1816–1915). I 1847 kjøpte han seg SkinnerbugtenMalmøya og fikk bygd en tømret villa i sveitserstil, tegnet av vennen Heinrich Ernst Schirmer. Også søsteren Vilhelmine Ullmann ferierte her, det ble bygd badehus og stedet ble et kursted mot revmatisme, og dødssted for moren Conradine Dunker. Huset brant i 1902 og var feriehjem for Bryggeri- Mineralvannarbeidernes Forening frem til 1966 da Oslo kommune overtok og rev alt.

Dunkers gate i Oslo er oppkalt etter Bernhard Dunker.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Reise til Telemarken og Arendal (1852)
  • Flyveblade (1860), en serie mindre skrifter om ting i tiden.
  • Om en revisjon av foreningsakten mellom Sverige og Norge (1868)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dunker, Carl Christian Henrik Bernhard», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 361, Christiania, Aschehoug, 1916