Jens Tangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Tangen
Født20. juli 1897[1]Rediger på Wikidata
Idd[2]Rediger på Wikidata
Død22. september 1980[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Gravlagt Østre Aker kirkeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FagforeningspersonRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jens Tangen (født 20. juli 1897, død 22. september 1980) var en norsk fagforeningsmann og formann for det legale AFL (nå: LO) mellom 28. september 1940 og 10. september 1941. Selv om han etter den annen verdenskrig ble frikjent for anklager om landssvik, ble han i 1946, sammen med sin personlige sekretær Martin Brendberg ekskludert fra AFL.

Under partisplittelsen i Det norske Arbeiderparti i 1923 fulgte han opprinnelig Norges Kommunistiske Parti, som han seinere forlot.

Tangen ble i 1934 formann for Bygningsarbeiderforbundet. Han var partiløs, og ble i forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 med i Fagopposisjonen av 1940. Etter at Elias Volan 28. september ble avsatt som AFL-formann valgte okkupasjonsmakten å innsette Tangen. Ifølge historiker Harald Berntsen var det imidlertid allerede ved innsettelsen ulike forståelser av hva rollen hans skulle være – mens rikskommisar Terboven tok det for gitt at utøvelsen av formannsvervet skulle skje i forståelse med Nasjonal Samling, ønsket Tangen å fortsette den linjen som Elias Volan hadde vært representant for. Formannskiftet ble tatt til etterretning av AFLs sekretariat.

Som AFL-formann befant Tangen seg i spenningen mellom den NS-tilknyttede sekretæren Erling Olsen og AFLs juridiske konsulent Viggo Hansteen, som ønsket å trekke Tangen i retning av motstandsbevegelsen. Samtidig som det fra årsskiftet 1940/41 kom til brudd mellom Tangen og Olsen, og dermed også flere av de andre lederne av Fagopposisjonen av 1940, var han avhengig av å opprettholde forholdet til både NS og Terboven.

Fra sommeren 1941 begynte den såkalte nazifiseringen av det norske samfunnslivet, fagbevegelsen inkludert. I tråd med dette krevde okkupasjonsmakten at Tangen erstattet Ludvik Buland med Erling Olsen som nestleder. Tangen avslo, og Terboven svarte med å arrestere Buland, samt tre andre fagforeningsledere. AFL og Tangen nektet imidlertid å utpeke erstattere for disse, og truet heller med å trekke seg tilbake. Dermed begynte samarbeidet mellom AFL og okkupasjonsmakten å nærme seg bristepunktet. AFL opprettet så et utvalg som skulle forberede organisasjonens illegalitet, og også her var Tangen med. På høsten møtte Tangen AFLs førkrigsformann Konrad Nordahl i forbindelse med dette, men de oppnådde ikke enighet, først og fremst fordi Tangen krevde at hele arbeiderbevegelsen, også kommunistene, skulle trekkes inn i motstandsarbeidet.

I forbindelse med melkestreiken, som kulminerte med henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, ble også Tangen arrestert. I motsetning til andre AFL-ledere ble han imidlertid ikke dømt, og i mars 1942 ble han sluppet fri og flyktet til Sverige. NS-mannen Odd Fossum ble innsatt som ny AFL-formann etter Tangen.

Referanser[rediger | rediger kilde]