Hammeren kraftstasjon
| Hammeren kraftstasjon | |||
|---|---|---|---|
 Hammeren kraftstasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune[1][2] | ||
| Nedbørsfeltareal | 153,5 km²[2] | ||
| Magasin | Skjersjøen[2] | ||
| Byggestart | 1898[2] | ||
| Prod.start | 1900[2] | ||
| Eier | Hafslund Kraft[3] | ||
| Operatør | Hafslund Kraft[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 6 m³/s[4] | ||
| Fallhøyde | 108 meter[2] | ||
| Effekt | 4,9 megawatt[4] | ||
| Årsproduksjon | 18 GWh[4] | ||
 Hammeren kraftstasjon 59°59′48″N 10°45′00″Ø | |||
Hammeren kraftstasjon er et kraftverk ved Maridalshammeren i Maridalen i Oslo, plassert i fallet mellom Skjærsjøen og Maridalsvannet. Vegadressen er Nordmarkveien 6. Christiania Elektricitetsværk satte stasjonen i drift i 1900. Kraftstasjonen er det eneste kraftverket innenfor Oslo kommunes grenser. Den regnes som et kulturminne, og er Norges eldste vannkraftverk i daglig drift. Stasjonen eies i dag av Oslo Lysverker AS, et datterselskap av E-Co Vannkraft AS.
Kraftverket nytter fallet på 105 m fra Skjærsjøen til Maridalsvannet, og har en maksimal effekt på 5 MW, mens kraftverket har en årsproduksjon på 16 GWh.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Oslos første gatelys kom i 1892, og med økt press fra industri og elektriske sporveier økte behovet for tilgang på elektrisitet. Den dampdrevne produksjonen klarte ikke å holde etterspørsel, og vannkraft ble et satsingsområde.
Som et av de første vannkraftverkene i Norge, ble Maridalshammeren valgt som byggested for Christiania Elektricitetsværks stasjon. I 1898 startet byggingen av demningen ved Skjærssjøen, og i 1900 stod også kraftstasjonen klar 2,5 kilometer lenger nede. Stasjonen hadde 6 aggregat som virket til 1927 da de ble erstattet av et større aggregat på 5000 Kilowatt. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer, flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med maskineri.
Fra Skjærsjødammen ble vannet ledet i store stålrør av skipskvalitet. Stålet ble kjøpt fra Skottland. Rørene ble klinket og tilpasset på stedet, og er gravd ned hele veien og tildekket. Rørgata utgjør i dag en sti opp Skjerselvdalen. Skjærsjøen samler vann naturlig fra de store innsjøene i Nordmarka, blant annet Bjørnsjøen, Helgeren, Hakkloa og Store Sandungen. I tillegg er det lagt rør i fjellet fra Øyungen, slik at også denne tømmer til Skjærsjøen. Hammeren kraftstasjon var tiltenkt å holde hele Oslo med energi, men den produserer i dag nok energi til å dekke normalbehovet for ca. 800 husstander.
I 2014 ble rørgaten på Hammeren kraftverk skiftet ut etter 114 års drift. De to opprinnelige rørene ble erstattet med ett større rør for å sikre samme kapasitet som tidligere ned til kraftstasjonen. Den nye rørgaten tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav, og er laget i plast. De gamle rørene var av skipsstål og klinket sammen i skjøtene.[5]
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Hammeren kraftverk ble tegnet av I.O Hjort, og er trolig det første kraftverket som ble tegnet av en arkitekt i Norge. Bygningen var uvanlig både i materialvalg og utforming. Den er oppført med betonghulestein over natursteinssokkel og med maskinsal og høyspentdel under et nærmest flatt tak. Tre av fasadene er forut for sin tid. Kun fasaden som vender ned mot veien har innslag av tidens rådende stilretning, et relieff med motiv fra Oslo byvåpen, St. Hallvard. Relieffet er kronet av en slakk bue. Buen og et tårn for de utgående høyspentledningene er utformet i jugendstil. De resterende tre fasadene gir et tidlig-funksjonalistisk uttrykk. I.O. Hjort tegnet også tranformatorstasjonen for kraften fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (i dag Doga).
Hammeren kraftverk som kulturminne
[rediger | rediger kilde]Utbyggingen av Hammeren kraftverk var et viktig bidrag til hovedstadens utvikling på begynnelsen av 1900-tallet. Kraftstasjonen er Norges eldste stasjon i daglig drift, og det eldste kraftverket i E-CO Energi. Stasjonens historie og utforming gjør den til et kulturminne sammen med hele anlegget fra Skjersjødemningen. Anlegget er derfor med i NVEs temaplan fra 2006, Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Temaplanen lister opp kraftverk med kulturhistorisk verdi i et nasjonalt perspektiv. I planen nevnes det at Hammeren kraftverk fikk betydning for teknisk forskning. Det ble bygget et forsøksanlegg der Kristian Birkeland videreutviklet det som senere ble kjent som Birkeland-Eyde-metoden for framstilling av nitrogengjødning. Disse forsøkene la grunnlaget for selskapet Norsk Hydro som utgjorde en viktig del av elektrokjemisk industri i Norge.
Eksteriøret og gamle lamper er blitt tatt vare på, og i interiøret er opprinnelige detaljer bevart som lysarmatur, verktøytavler og rekkverk i trapper. De arkitekttegnede husene i tilknytning til kraftverket øker den kulturhistoriske verdien. Mange av reguleringsmagasinene og dammene er eldre enn Hammeren kraftverk og er derfor også bevaringsverdige.
Hammeren
[rediger | rediger kilde]Hammeren har trolig navnet fra «Stangjernshammeren», en smie som i sin tid hadde produksjon av spiker og jernstenger.
Hammeren er plassert i rik edelløvskog med mye gråor og heggskog. De døde og nedfalne trærne gir området et preg av urskog. Hammeren og området rundt er klassifisert som regionalt verneverdig.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Hallen i Hammeren kraftstasjon -
Kontrollrom, eldre utstyr -
Turbin og generator -
Turbin anno 1927 -
Opprinnelig rørgate under utskifting i 2014. -
Detalj av opprinnelige rør laget av stål med klinkede skjøter. -
Plate på bygningen avduket i år 2000. -
Francisturbin utenfor stasjonen, brukt 1927-1992, leverte på det meste 6370 hestekrefter med et vannforbruk på 5 m3/s.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=126; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 4. oktober 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c d e f g «Hammeren». Hafslund Kraft. Besøkt 4. oktober 2020.
- ^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=126; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 18. desember 2022; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c Hafslund Kraft, «Hammeren», besøkt 4. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten 24. april 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Hafslund E-CO
- Informasjonstavle i området
- Elisabeth Bjørsvik, Helena Nynäs og Per Einar Faugli (red.)2013. Kulturminner i norsk kraftproduksjon, revidert utgave. NVE-rapp 2012:36. Kulturminner i norsk kraftproduksjon digital utgave Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Hammeren kraftstasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- vasskrafta.no Arkivert 31. desember 2013 hos Wayback Machine.
- www.oslobilder.no
- LokalhistorieWiki
- Kraftmuseet - Video