Edelløvskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Edelløvskog er en av de rikeste vegetasjonstypene, med stort biologisk mangfold og høy produksjon. Edelløvskogene er levested for mange sjeldne og truede dyrearter. Det er en varmekrevende vegetasjonstype som ofte ligger i sørvendte, solrike lier. Karakteristiske treslag i edelløvskoger er eik, lind, hassel, alm, svartor, lønn, bøk og ask.

Norge[rediger | rediger kilde]

For å sette modne frø krever treslagene i en slik skog, omkring 12,5 grader celsius i gjennomsnittlig dagtemperatur i tre måneder. I Norge er de derfor begrenset til et belte fra området omkring Oslofjorden og langs kysten nord til Trøndelag. Noen få arter har også spredte forekomster lenger nord, og nordgrensen for alm er for eksempel Beiarn, like sør for Bodø. Jordsmonnet er stort sett brunjord av god kvalitet, og mye av den tidligere edelløvskogen er i dag Norges beste dyrkningsjord.

I Norge brukes edelløvskog synonymt med temperert løvskog. Norge har flere av de nordligste forekomstene av edelløvskog i verden, og det er iverksatt 15 fylkesvise verneplaner for edelløvskog. Edelløvskogen har et artsrikt følge i busk- og feltsjiktet av en rekke busker, blomster, insekter, moser og lav (det siste særlig på Vestlandet). Mange av disse artene har sin hovedutbredelse sørover i Europa og har nordgrensene her i landet. Edelløvskogen er en næringssrik kilde.