Hammeren (Maridalen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hammeren i Maridalen, ca 1880, før bygging av Hammeren kraftstasjon.

Hammeren, eller Maridalshammeren er et område ved nedre del av Skjærsjøelva i Maridalen i Oslo. Området er et populært utgangspunkt for å ta seg inn i Nordmarka. Fra Hammeren går det godt vedlikeholdt skogsvei til Skjærsjøen og videre innover marka. Ved Hammeren ligger også kraftverket Hammeren kraftstasjon.

Peder Anker bygget vei for å frakte jernmalm fra Bærums Verk hit til Hammeren ved Skjærsjøelva. Det første som ble fraktet på den nye veien, var en stangjernshammer fra Gammelverket i Lommedalen. Det ble også bygget masovn og produksjon satt i gang. Da Anker i 1798 overtok Hakadals Verk ble jernet kjørt fra Hakadal til Hammeren. Driften ble imidlertid utvidet med seks spikerhammere, et skjæreverk og en hammer til mindre smiarbeider. Masovnen ved Hammeren fikk kort levetid. I 1860-åra svikter det utenlandske markedet, og driften stagnerer. Men så sent som i 1865 var det 22 arbeidere og en oppsynsmann ved hammeren og smelteovnen. I 1874 stoppet driften.

Her nede ved elvas utløp lå før i tiden husmannsplassene Skjervenbrua og Bruastua. På flere av plassene ved Skjærsjøelvas utløp bodde det hammersmeder, og noen av disse var fagfolk fra Tyskland. Elias Fisker som P. Chr. Asbjørnsen skriver om i En natt i Nordmarken, skal ha bodd på husmannsplassen Brua.[1]

Hammeren ligger i rik edelløvskog med mye gråor og heggskog. De døde og nedfalne trærne gir området et preg av urskog. Området er klassifisert som regionalt verneverdig.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]