Atle Mjove

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Atle Mjove (norrønt: Atle inn mjóvi (Atle den tynne/slank/mager) født, ukjent, død 900-920) også kjent som Atle Jarl den mjåe var en Jarl som nevnes i flere sagasamlinger. Ifølge Fagrskinna ble Atle Mjove satt til Jarl over Sygnafylke av Halvdan Svarte.[1]

Atle i sagalitteraturen[rediger | rediger kilde]

Første gang Atle blir nevnt i sagalitteraturen er i Egilssoga som Jarl. Han regjerte da under Audbjørn, konge over Firdafylket. Egilssoga forteller om at han hadde fire barn: Hallstein, Holmstein, Herstein og Solveig den Fagre. I sagaen gjøres det et poeng ut av at Olve Nuva, en person nevnt i Egilssoga, ønsker å gifte seg med Solveig, noe han ikke får.[2]

Han bodde da på Gaular, inne i Dalsfjorden i Sunnfjord frem til Halvdan Svarte setter han som jarl over Sygnafylke. Halvdan Svarte holdt stort sett til lengre sør på Vestlandet, og hadde, ifølge Fagrskinna, arvet riket av sin kones far.[1] Etter Halvdans død, overtar hans sønn, Harald Hårfagre Halvdans titler og områder. Og han utnevner på ny Atle Mjove som Jarl over Sygnafylke.[3] Atle sitter derfor som Jarl i dette riket frem til han blir utfordret av Håkon Grjotgardsson Ladejarl.

Årsak til denne utfordringen har flere ulike forklaringer, men Fagrskinna forteller om at Harald Hårfagres menn ble sendt for å ta veitsle hos Atle jarl, men da disse menn hadde gjort mye ugagn tre år på rad, jaget Atle dem bort med skam det fjerde året.[3] Haralds menn drar deretter tilbake til Harald mens han var i veitsle hos Håkon Ladejarl, og forteller om at de ble nektet veitsle. Da Harald fikk høre dette ble han sint, og Håkon ser sin mulighet og ber om Atles områder, noe Harald samtykker til.

Atles død[rediger | rediger kilde]

Atle og hans menn møter Håkon Ladejarl og hans hær, og det blir slag ved Fjaler i Stavenesvågen. Øyvind Skaldespiller skriver om slaget i Håleygjatal i to av versene (her oversatt av Edvard Eikill):

[4]

Håkon ble,

Hognes møys tre,

bar for våpen, Frøys ætling,

som skulle dø,

i våpenlarm

og late sitt liv ved Fjaler.

Og der ble,

hvor Hallgards sønns venner

falt i Lodurs venns

store gny

menns blod blandet,

Stavenesvågen rundt.

Skaldekvadet forteller om at kampen var blodig, og mange falt. Det vi vet er at Håkon Ladejarl faller i slaget, og at Atle Jarl får banesår. Historien forteller så at han trekker seg tilbake og dør på det som i etterkant ble hetende Atløy. Atles sønner flykter så ut av landet. Årsaken for denne flukten er knyttet deres frykt for Harald Hårfagre og at han skulle komme etter dem i etterkant av Atles død.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Finlay, Alison (2004). Fagrskinna. Leiden: Brill. s. 41. 
  2. ^ Heggstad, Leiv 1879-1954 (1. januar 1950). Egilssoga. Oslo: Samlaget. s. 12–13. 
  3. ^ a b Finlay, Alison (2004). Fagrskinna. Leiden: Brill. s. 47. 
  4. ^ Eikill, Edvard (2007). Fagerskinna. Historien om norges konger. Stavanger: Saga bok. ISBN 9788291640280. 
  5. ^ Finlay, Alison (2004). Fagrskinna. Leiden: Brill. s. 49.