Hopp til innhold

Johan Gustaf Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Gustaf Sandberg
Født14. mai 1782[1]Rediger på Wikidata
Stockholm[1][2]
Død26. juni 1854[3][1][4][5]Rediger på Wikidata (72 år)
Klara församling[3][1]
Stockholm[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner Rediger på Wikidata
BarnEva Sofia Johanna Palm
NasjonalitetSverige[7][8]
GravlagtNorra begravningsplatsen (1854)[9]

Gustav Vasa talar til dalkarlarna i Mora, 1836

Johan Gustaf Sandberg (født 13. mai 1782 i Stockholm, død 27. juni 1854 samme sted) var en svensk maler, professor i tegning ved Kungliga Akademien för de fria konsterna fra 1828, direktør for institusjonen årene 1845–53. Sandberg laget for det meste historiemaleri med motiv fra nordisk mytologi og svensk historie.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Johan Gustaf Sandberg var fra 1794 elev ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm. Senere i studietiden lærte han også musikk og klaverspill og tjente penger på leksjoner, og ved arbeid på dekorasjons-malerverkstedet ved det kongelige teater.

På akademiet i 1808 og 1809 konkurrerte Sandberg og vandt en rekke medaljer for sine historiemalerier Diana och Endymion og Karl XII och hans sekreterare i Stralsund.[10] Det var i disse årene at han også begynte å eksperimentere med mytologiske temaer, dyremalerier og portretter[10] I tiden som fulgte laget han flere oljemalerier som gav ham anerkjennelse ved forskjellige fremvisninger.

Han sluttet seg med tiden til den opposisjonen mot kunstakademiet som hadde sin kjerne i 'Sällskapet för konststudium'. Tvisten med akademiet la seg snart, Sandberg ble medlem i 1821 og professor i 1828. Derimot fikk han aldri anledning til å foreta den for disse eldre tiders kunstnere obligatoriske studiereise til sørlige land i Europa.

Hans fremste verk er kalkmaleriene med Gustav Vasa i domkirken i Uppsala. Maleriet Gustav Vasa talar til dalkarlarna i Mora fra 1836 niser et motiv som han gjentok i domkirken. Sandberg laget tegningene til praktverket Ett år i Sverige som kom ut i perioden 1827-35. Bildebe ble graverte under ledelse av Christian Didrik Forssell og teksten skrevet av Anders Abraham Grafström. Mange somre tilbragte Sandberg på Säfstaholms slott, der han laget malerier som skildret folkelivet og folkedrakter.

Johan Gustaf Sandberg var ellers en dyktig portrettmaler og malte en mengde portretter. Blant annet malte han mange av portrettene til praktverket Galleri af utmärkta svenska lärde, vetenskapsidkare och konstnärer som han gav ut 1835–42 (100 portretter, litograferte av Johan Cardon).

Sandberg er representert ved Nationalmuseum[11] i Stockholm, Uppsala universitet, Gripsholmssamlingen, Göteborgs konstmuseum[12], Nordiska museet, Kungliga biblioteket og Kulturhistoriska museet i Lund.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Johan Gustaf Sandberg», Svensk biografisk leksikon-ID 6332[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, avsnitt, vers eller paragraf Johan Gustaf Sandberg, rkd.nl, besøkt 22. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b church death record, «Klara kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0010/F I a/9 (1848-1860), bildid: C0056146_00103», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 15. april 2018, «Gift Man?, 26,1/7, Profesorn f.d. Direktören vid fria Konstens Akademi Raddiren af Kongl. Wasa Orden Johan Gustaf Sandberg  ???gatan mo 72 ??? 1,17, Slag»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 133169336[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00160258, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ rkd.nl, besøkt 22. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. juni 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 26. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svenskagravar.se, «Sandberg, JOHAN GUSTAF», besøkt 26. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Sandberg, Johan Gustaf». Nordisk familjebok (på svensk). Nordisk familjeboks förlags aktiebolag. 1916. s. 638–639. 
  11. ^ Nationalmuseum
  12. ^ Göteborgs konstmuseum

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Den svenska målarkonstens historia. 2001