Fransk Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fransk-Flandern i gult innenfor dagens Nord-Pas de Calais, Lys er vist i blått.

Fransk Flandern (fransk: La Flandre française, nederlandsk: Frans-Vlaanderen) er en del av nord-vestlige Frankrike, ved grensen til Belgia, som tidligere hadde et flertall av flamskspråklige innbyggere. Områdene tilsvarer omtrentlig dagens arrondissementer Lille, Douai og Dunkerque.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fransk Flandern består hovedsakelig av lavtliggende myrområder i det kullrike området sør for Nordsjøen. Fransk Flandern består av de to regionene:

  1. Fransk Westhoek i nordvest mellom Lys og Nordsjøen.
  2. Wallonsk Flandern (fransk: La Flandre Lilloise, nederlandsk: Rijsels-Vlaanderen) i sørøst sør for Lys.

Historie[rediger | rediger kilde]

Territorialforandringene etter Traktaten i Pyreneene.

Området som i dag er Fransk Flandern var tradisjonelt del av grevskapet Flandern frem til slutten av Trettiårskrigen da området ble avgitt til Frankrike. Andre deler av regionen tilfalt Frankrike etter traktater i 1668 og 1678.

Under andre verdenskrig ble Fransk Flandern administrert av tyske myndigheter som en del av Belgia som del av Belgien-Nordfrankreich.

Språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fransk-flamsk

Utvikling av fransk-flamsk i Fransk Flandern.

Det tradisjonelle språket i Fransk Flandern har vært en dialekt av nederlandsk kalt vestflamsk og fransk-flamsk) som har 20 000 daglige brukere og 40 000 som behersker språket. Området har siden 1853 blitt frankifisert og det tidligere majoritetsspråket har gått tilbake og blitt et minioritetsspråk.[1] Det tradisjonelle språket i Wallonsk Flandern er pikardisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]