Graven til Jesus sønn av Josef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

To ganger er det i Jerusalem funnet kister med navnet «Jesus sønn av Josef». Den første dukket opp i 1926.[1] Den største interessen er likevel knyttet til den som ble hentet ut av en hule i 1980 i Talpiot utenfor Jerusalem. Der fant arkeologene ti gravkister i en hule. På seks av kistene var det navn. Noen av navnene var kjente, men en kobling mot de bibelske personene ble ansett som usannsynlig fordi det også var navn en ikke kunne koble til evangeliene og det var navn som var svært vanlige i Jesusalem. I bunnen av hulen var det også hodeskaller, som kan ha vært tatt ut av kistene (av barn?). De ble gravlagt i en fellesgrav etter utgravningen. Det er blitt påstått at ni av kistene er bevart, mens den tiende forsvant før den kom i hus hos de israelske arkeologiske myndighetene. Men denne siste mener noen er i Rockefellermuseet.[2]

Før kistene ble hentet ut, kunne hulen åpnes fra utsiden. Hulen har vært brukt som lager for jødiske religiøse skrifter i mange år. Hvem som helst kan ha vært innen i hulen og gjort endringer på innholdet.

I 2007 skrev Simcha Jacobovici og Charles Pellegrino boka: The Jesus Familie Tomb, The Discovery, the Investigation, and the Evidence that could change History. De laget også samtidig en dokumentarfilm The Lost Tomb of Jesus. De tar for seg kistene og tester om de kunne være fra den bibelske Jesus.

Det var skikken i Jerusalem for 2000 år siden å samle skjelettet av de avdøde ett år etter gravferden i en liten steinkiste.[3]

Navnene på kistene[rediger | rediger kilde]

Innskripsjonen «X Yeshua bar Yehosef» – Jesus sønn til Josef. Teksten leses fra høyre mot venstre. Før navnet (helt til høyre) er det en X. X-en kan tolkes som Kristus, men det er også andre muligheter.

Navnene på seks kistene som har navn er:
1) Yeshua bar Yehosef – Jesus sønn til Josef. Både Jesus og Josef var vanlige fornavn i Jerusalem. I denne kisten fant en organisk materiale der en kunne bestemme mitokondrie-DNA. På denne kisten er det foran navnet også skrevet en X. Det er uvisst hva dette viser til, men Jacobovici og Pellegrino drøfter ulike muligheter.
2) Maramene e Mara – Mariamne også kjent som Maria. I denne kisten fant de også organisk materiale der de kunne bestemme mitokondrie-DNA. Det var ikke nært slektskap (på morssiden) med mitokondrie-DNA fra kiste 1.
3) Matya – som kan være Matheus.
4) Yosa eller Yose – Joses eller kortnavn for Josef.
5) Mara eller Maria – Maria eller mester. I denne kisten fant en organisk materiale.
6) Yehuda bar Yeshua – Judas sønn av Jesus.

Navnene fra gravstedet i forhold til historiske kilder[rediger | rediger kilde]

Alle de seks kistene kan ifølge Jacobovici og Pellegrino knyttes til personer i tilknytning til den historiske Jesus:
1) At den historiske Jesus omtales som sønn av Josef er i samsvar med evangeliene. Markusevangeliet forteller ikke hvem som er faren. Forfatteren av Matteusevangeliet skriver at den hellige ånd er faren[4], men at han ble regnet som Josefs sønn av sin samtid.[5] Lukasevangeliet forteller ikke spesifikt om hvem som er faren, men forfatteren skriver likevel[6]: «Han ble holdt for å være sønn av Josef». Johannesevangeliet[7] omtaler «Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn».
2) Jacobovici og Pellegrino[8] skriver at navnet Mariamne er brukt i «Act of Phillip» om Fillips søster Maria Magdalena.
3) Bibelen omtaler ikke noen Matteus som en nær slektning av Jesus, men en Matteus omtales som en venn av Jesus.
4) Joses eller Josef er navnet til faren og til en bror av den bibelske Jesus. Kilden til brødrene til Jesus i Markus evangeliet[9] «..bror til Jakob, Joses, Judas og Simon» og i Matteus evangeliet[5]: «..hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas». Navnet Josef kan også kobles mot Josef av Arimetea.
5) Maria kan være mor til den bibelske Jesus. Maria var det mest vanlige kvinnenavnet i Jerusalem på denne tiden.
6) Judas sønn av Jesus er ukjent i skriftlige kilder. Jacobovici og Pellegrino prøver å argumentere for at Jesus kunne hatt en sønn, men uten kildebelegg.

Av navnene er «Judas sønn av Jesus» det vanskeligste å knytte til den historiske Jesus. Samtidig var alle disse navnene vanlige fornavn i samtiden til den historiske Jesus.

Joe Zias[10] påpeker at personer utenfor Judea og som ble begravet i Judea ble navngitt i henhold til deres opprinnelsessted, mens i Judea var dette ikke nødvendig. Hadde navnene vært Jesus fra Nasaret, Maria av Nasaret, Josef fra Nasaret kunne en vært rimelig trygg på at dette var familiens grav, men siden ingen av navnene har opprinnelsessted, er alle fra Judea.

De vitenskapelige undersøkelsene[rediger | rediger kilde]

Kisten med teksten Jesus sønn av Josef. Israel Museum, Jerusalem
Kisten med teksten Judas sønn av Jesus. Israel Museum, Jerusalem.

DNA-undersøkelsene[rediger | rediger kilde]

I kisten til «Jesus sønn av Josef» var det organisk materiale av et menneske. At det finnes organisk materiale etter Jesus, har vært anerkjent innen den katolske kirke gjennom relikvier i kirker. Blant annet hadde Stavanger domkirke en linklut med blod fra Jesus.[11]

Materialet i Jesus-kisten er testet for mitokondrie-DNA, uten at Jacobovici og Pellegrino gir andre detaljer enn at typen er vanlig for folk i Midtøsten. Det er også gjort en tilsvarende test av materialet i «Maria Magdalena-kista», og det er konstatert at de ikke var i slekt med hverandre på morssiden. Det var organisk materiale også i Maria-kisten, men dette er ikke testet.

Undersøkelsene av overflatekjemien i kistene[rediger | rediger kilde]

Suffolk Country Crime Laboratorium i New York har sammenliknet overflaten (patina) fra to av kistene og fra huleveggen. De fant at overflatebelegget på kistene, overflatebelegget i inngraveringene og i huleveggene hadde den samme kjemiske sammensetningen.[12] Kistene og tekstene er derfor gamle. Testene sier ikke noe om hvor lang tid det tar å danne et slikt overflatelag, så om tekstene er hundre år, ett tusen eller to tusen år gamle vet vi ikke.

Manglende undersøkelsene[rediger | rediger kilde]

Selv om det er tilgjengelig organisk materiale som tekstiler og rester av mennesker, er C14-dateringer så langt ikke utført.

En nitid aldersbestemmelse av skriften på kistene ut fra daterbare tekster kan utføres. Det er kjent et stort antall kister med tekster som en kan sammenlikne med.

Den tomme graven og religiøse forestillinger[rediger | rediger kilde]

Ulike retninger innen kristendommen har hatt ulike oppfatninger av hvordan det gikk med legemet til Jesus etter at han var død. For noen vil det være problematisk å finne kisten og organisk material etter Jesus, for andre trosretninger er dette uproblematisk.

Det nye testamentet[rediger | rediger kilde]

Markus-evangeliet[13] skriver at Jesus ble lagt i «en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven.» En tilsvarende tekst finnes i det yngre Matteus-evangeliet[14], men med tilleggsopplysninger om at graven var ny og tilhørt Josef fra Arimetea. Tekstene kan tolkes som at graven var i en hule, som hulen i Talpiot.

Markus-evangeliet[15] slutter med at en ukjent person hevdet overfor fire kvinner at graven var tom. Det er også et yngre tillegg til Markus-evangeliet[16], men det er vanskelig å bruke det som kilde. En tilsvarende tekst finnes i det yngre Matteus-evangeliet[17], men der er den ukjente mannen byttet ut med en engel. Vitner opplyses å være to kvinner. I Lukas-evangeliet er det tre kvinner som er vitner.[18] I Johannes-evangeliet som er det yngste av evangeliene i Det nye testamentet, er det bare en kvinne som kommer til hulen. Siden kildene spriker kraftig er det naturlig å legge størst vekt på den eldste kilden, men den er heller ikke uproblematisk. Alle kildene sier at noen hevdet at hulen var tom. De tre yngste kildene hevder at Jesus ble sett i ettertid, men ikke det eldre Markus-evangeliet.

Gnostiske evangelier[rediger | rediger kilde]

Gnostiske evangelier gir en lære som er forskjellig fra evangeliene i Det nye testamentet. De har ikke trodd på en legemlig oppstandelse. En grav med skjelettet til Jesus vil være i samsvar med evangeliet, da de mente at døden var en frigjøring fra legemet. En skulle forvente å finne de jordiske levningene til Jesus som ble forlatt på jorden. En legemlig oppstandelse ville ha brakt Jesus inn i en uønsket kobling med legemet.

For eksempel slutter Judasevangeliet med at Judas overleverer Jesus til de skriftlærde. Så oppstandelsen har ikke vært viktig. Utgiverne daterer Judasevangeliet til være fra mellom år 90-100 (da Apostlenes gjerninger ble skrevet) og år 180 da biskop Irenæus stemplet den som kjettersk. Den eldste grensen er ut fra en antakelse om at en opplysning er hentet fra Apostlenes gjerninger. Har opplysningen en eldre felles kilde kan også den eldste grensen for Judasevangeliet trekkes lengre tilbake.

Islam[rediger | rediger kilde]

Etter islams lære så døde ikke Jesus. En annen ble korsfestet i hans sted, mens Jesus ble hentet til himmelen uten å dø. Funn av rester av jordiske levninger av Jesus kan være i strid med denne læren. Men en kan innen denne forestillingen se for seg at det var stedfortrederen som ble korsfestet i Jesu sted, som ble gravlagt i kisten. Dette er skrevet ned lenge etter at begivenhetene fant sted, og vi vet i dag ikke hvilke kilder eller tradisjoner dette bygger på.

«Jakop sønn av Josef og bror til Jesus»-kisten[rediger | rediger kilde]

Det finnes også en kiste med teksten «Jakop sønn av Josef og bror til Jesus». Den ble kjøpt opp av en oppsamler omkring 1980.

Jacobovici og Pellegrino mente det var en kiste som forsvant fra utgravingsområdet i Talpiot, men dette er blitt avvist.[19] Kistens størrelse stemmer ikke kisten som ble funnet i Talpiot. Det er avvik i dimensjonene opp til 3,5 cm og det skal heller ikke ha vært skrevet noe på kisten.[20] Det er også et fotografi av Jakop-kisten som kan være tatt før 1980.

Kisten har vært gjennom flere vitenskapelige tester hvor resultatene spriker. Avner Ayalon mente at den ikke har vært lagret i temperatur og fuktighetsforhold som tilsvarer det en har hatt i Judea de siste 2000 år. Den har heller ikke samme overflate («significantly different from the oxygen isotopic composition») som andre kister som er oppbevart i Rockefeller museum. Kista var også laget av en omdannet bergart fra Kypros og ikke lokal sandstein. På bakgrunn av dette tok de israelske myndigheter ut påtale i 2004 om forfalskninger, men saken er enda ikke avgjort i retten. Jacobovici og Pellegrino mente at flaten som teksten var skrevet på var blitt rengjort med kjemikalier etter at den ble funnet, og at det er grunnen til at den ser ny ut. Rester av kjemikaler er funnet der inngraveringene er. Suffolk Country Crime Laboratorium i New York sammenliknet overflaten (patina) fra denne kisten med to av de andre kistene og fra huleveggen i Talpiot, og fant at alle overflatene har nesten lik kjemisk sammensetning.[21] Selve kisten er derfor gammel, men testene sier ikke hvor gammel. Alderen på inngraveringene kan ikke aldersbestemmes.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Richard Bauckham har sammenstilt hvor ofte de mest vanlige navnene opptrer blant palestinske jøder i kilder og på gravminner. Av totalt 2625 menn fant han blant annet at 8,3 prosent het Josef og 3,8 prosent het Jesus. Kombinasjonen Jesus sønn av Josef har da en sannsynlighet på tre promille. Av en befolkning på 80 000 menn i Jerusalem på denne tiden,[22] med en antatt levealder i størrelsesorden på 50-60 år, vil det ha vært i overkant av ett tusen gravferder i året i Jerusalem. Av disse vil i snitt tre i året hatt navnet Jesus og vært sønn av Josef. Over en tidsperiode på 50 år ble om lag 150 personer som het Jesus og som var sønn av Josef gravlagt i Jerusalem. Det er kjent to gravkister med navnet Jesus sønn av Josef, så hver av dem har en sannsynlighet som er i størrelsesorden 1/150 for å være fra den historiske Jesus. Dersom kistene dateres innenfor et videre intervall faller sannsynligheten.

Det er to gravsteiner etter kvinner som het Maria. Maria var navnet til Jesu mor, men kan også være navnet til en helt annen eller som Jacobovici og Pellegrino spekulerer i – ektefellen til den historiske Jesus. Mitokontrie-DNA fra den ene Maria-graven («Maramene e Mara») viser ikke nært slektskap med mitokontrie-DNA-et i Jesus-kisten. Dersom en hadde sammenliknet DNA-et fra den andre Maria-kisten og funnet nært slektskap (mor og sønn), ville sjansen for graven var av den historiske Jesus stige en god del. Maria var likevel det mest brukte kvinnenavnet i Jerusalem (21,3 prosent i henhold til Bauckham). Over en tidsperiode på 50 år ble om lag 30 personer gravlagt i Jerusalem, med navnet Jesus og som var sønn av en Josef og ei Maria.

Jacobovici og Pellegrino har fått regnet ut en svært høy sannsynlighet for at dette var gravstedet til den bibelske Jesus. De forutsatte at Jesus var sønn av Josef og Maria, var gift med Maria også kalt Mariamne, hadde sønnen Josef, «Jakop sønn av Josef og bror til Jesus»-gravkisten hørte til i det samme gravkammer, og at Matteus var Matteus fra Arimetea. Imidlertid er det mange usikkerheter.

Er tekstene på kistene ekte?[rediger | rediger kilde]

Boka til Jacobovici og Pellegrino skapt stor debatt. Mange som har uttalt seg med stor sikkerhet for og mot, for så å oppleve at andre har stilt spørsmål ved metoden, resultatet eller tolkningen.

Flere typer vitenskapelig tester er utført og kan utføres, men er ofte kostbare og tidkrevende. Sterkest har diskusjon vært om de statistiske metodene som er brukt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Bibelen – www.bibel.no
  • Edwien Andreas: Dogmet om Jesus, Pax forlag, Oslo, 1978
  • Jacobovici Simcha og Charles Pellegrino: «The Jesus Familie Tomb, The Discovery, the Investigation, and the Evidence that could change History», HarperCollins Publisher, New York, 2007.
  • Kasser Rodolphe, Marvin Meyer og Gregor Wurst (redaktører): «Judaevangeliet fra Codex Tchacos», utgitt i 2007 på Forlaget Lille Måne AS.
  • Meyers, E. M., Scham, S., Rollston, C. A. Pfann, S. J. og Tabor, J.: «The Jesus tomb controversy: an overview», Near Eastern Archaeology, Volum 69, utgave 3/4 (september-desember 2006), side 116–118
  • Sausa Don: The Jesus Tomb : Is It Fact or Fiction? Scholars Chime In. The Vision Press, 2007. ISBN 0-9788346-9-0.
  • Slavenburg, Jacob (2007) Het graf van Jezus. Het mysterie van de tombe van Jezus, Maria Magdalena en Judas. Zutphen: Walburg Pers. ISBN 978-90-5730-514-6

Referanser om Jakopkisten[rediger | rediger kilde]

  • Archaeology: Gold Dust and James Bond, June 18, 2003 – http://www.archaeology.org/online/features/ossuary/.
  • Avner Ayalon, Miryam Bar-Matthews og Yuval Goren: Authenticity Examination of the Inscription on the Ossuary Attributed to James, Brother of Jesus, Journal of Archaeological Science, volum 31, nr. 8, august 2004, side 1185–1189.
  • Kartveit Magnar: Sann, sannare, sannast?, Stavanger Aftenblad, 8. august 2009.
  • Romey Kristin: Geologists: Ossuary Patina Faked, Archaeology, June 23, 2003 – http://www.archaeology.org/online/news/patina.html

Diskusjonsforum[rediger | rediger kilde]

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=49900&sok=jesus&nr=2&antinnlegg=29&startnr=&antall=&spraak=#anker

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007, side 33.
  2. ^ http://www.joezias.com/tomb.html
  3. ^ Kartveit, 2009.
  4. ^ Markusevangeliet kapittel 1.18 til 1.20
  5. ^ a b Markusevangeliet kapittel 13.55
  6. ^ Lukasevangeliet kapittel 4.23
  7. ^ Johannesevangeliet kapittel 1.45
  8. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007 side 99-100
  9. ^ Markus evangeliet kapittel 6.3
  10. ^ http://www.joezias.com/tomb.html
  11. ^ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str=.
  12. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007, side 177ff.
  13. ^ Markus-evangeliet kapittel 15.44
  14. ^ Matteus-evangeliet kapittel 27.57-61
  15. ^ Markus-evangeliet kapittel 16.8
  16. ^ Markus-evangeliet kapittel 16.9 og videre
  17. ^ Matteus-evangeliet kapittel 28.1-2
  18. ^ Lukas-evangeliet kapittel 24.1-6
  19. ^ http://www.joezias.com/tomb.html
  20. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007
  21. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007, side 177ff.
  22. ^ Jacobovici og Pellegrino, 2007, side 75