Ireneus av Lyon
| St. Ireneus av Lyon biskop og martyr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 125 Smyrna | ||
| Død | ca. 203 Lyon, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, presbyter, filosof  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romersk Asia | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død. | ||
| Anerkjent av | Den katolske og den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 28. juni | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Lyon erkebispedømme | ||
| I kunsten | Med sverdet han ble drept med | ||
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken. Hans familie tilhørte den greske kristne kolonien i Lilleasia. Han ble i ungdomsårene sterkt påvirket av biskop Polykarp av Smyrna, som var disippel av Johannes og døde som martyr i 155. Han forlot senere hjembyen for å studere filosofi og teologi i Roma under Justin Martyr.
Lyon (latin Lugdunum) hadde lenge hatt gode forbindelse med Lilleasia gjennom handel over havnen i Marseille. Levantinske handelsmenn fraktet varer opp Rhône, og byen utviklet seg til en av Vest-Europas viktigste markedsplasser og Gallias mest folkerike by. Kristendommen kom tidlig til byen, og den ble regnet som landets viktigste bispesete. I 170 ble Ireneus kalt dit av biskop Pothinus av Lyon for å virke som prest i byen.
Kristne i Lyon ble til stadighet utsatt for overgrep, og under Marcus Aurelius brøt det ut en kraftig forfølgelse. Ireneus ble av biskopen sendt til Roma for å snakke med pave Eleuterius. Hovedanliggendet var dog ikke forfølgelsen, men striden med montanistene i Frygia; båndene mellom Lyon og Lilleasia var fortsatt sterke. Ireneus og Pothinus var begge sterke motstandere av sekten, men ønsket at de skulle behandles med overbærenhet.
Da han kom tilbake til Lyon i 177 eller 178 var menigheten uten prest og biskop. Den 90 år gamle Pothinus hadde lidd martyrdøden sammen med en rekke andre kristne. Menigheten valgte Ireneus som sin nye biskop. Forfølgelsen hadde da roet seg ned, og de omkring 20 år han virket som biskop var nokså fredelige.
Ireneus la stor vekt på å kristne resten av Gallia, og sendte derfor misjonærer til andre byer. Flere av dem led martyrdøden da nye forfølgelser brøt ut i 212, men da hadde de fått virket lenge i sine områder. Det hevdes at Ireneus brukte gallisk språk i stedet for sitt morsmål, gresk, noe som understreker bestrebelsene for å komme i kontakt med folket i landet.
Hans mange skrifter gjør ham til en av de betydeligste teologer i det 2. århundre. Fordi han formulerte flere tidlige dogmer, kalles han «den katolske dogmatikkens far». Han fungerte som rådgiver for flere paver. Omkring år 190 deltok han i debatten omkring fastsettelsen av dato for påsken. Pave Viktor I ønsket å ekskommunisere de østlige kristne som feiret påske på en annen dato enn de vestlige. Ifølge Eusebius av Cæsarea var Ireneus enig med paven i at påsken måtte feires på en søndag, men han fikk forhindret ekskommunikasjonen med henvisning til at man i øst holdt på en gammel skikk fra apostlenes tid. Dermed ble et skisma forhindret, og debatten fikk gå sin gang inntil man nådde enighet på konsilet i Nikea i 325.
Flere av hans skrifter er rettet mot heresier, og det som regnes som hans hovedverk er nettopp Adversus Haereses (Mot heresier), et fembindsverk rettet mot gnostisismen. Bare fragmenter av den greske originalteksten er bevart, men den latinske oversettelsen finnes i sin helhet. Man regner dette verket som 'dødsstøtet' mot gnostisismen, som gikk fra å være en stor utfordrer til kristendommen til å bli en liten sekt uten nevneverdig innflytelse.
Også hans verk Bevis for den apostoliske forkynnelse er bevart, via en armensk oversettelse som ble gjenfunnet i 1904. Han skrev også den første pavelisten, som slutter med Eleuterius († ca. 189). På grunn av hans lærde skrifter ga menigheten i Lyon ham tittelen Doctor ('lærer') og han regnes med blant de katolske kirkelærere (doctores ecclesiae).
Han mente at fordi St. Peter og St. Paulus etablerte kirken i Roma, har biskopen av Roma, det vil si paven, forrang framfor de andre biskopene. De andre særkirkene måtte være i union med Roma. Dette er et sentralt dogme i katolsk ekklesiologi.
En tradisjon fra Hieronymus og Gregor av Tours forteller at han døde som martyr. Dette finnes det ikke belegg for. Han døde i Lyon ca. år 203, og ble gravlagt i en kirke viet til St. Johannes (nå Saint-Irenée, 'St. Ireneus'). Relikviene lå der til 1562, da de ble fullstendig ødelagt av kalvinistene.
Han har vært feiret som helgen i øst- og vestkirken siden kort tid etter sin død. Hans minnedag er 28. juni i vest, og 23. august i øst.
Han fremstilles i kunsten med sverd, som er hans angivelige martyrredskap. Dette stemmer antagelig ikke med virkeligheten, men er en svært gammel konvensjon.