Hopp til innhold

Grått viklerfly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grått viklerfly
Nomenklatur
Nycteola asiatica
(Krulikowsky, 1904)
Populærnavn
grått viklerfly[1]
(østlig viklerfly)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
OrdenSommerfugler
FamilieBåtspinnere
SlektNycteola
Økologi
Habitat: åpne marker med poppel eller osp
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge er den bare funnet noen få ganger som immigrant

Grått viklerfly (Nycteola asiatica) er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne viklerlignende arten hører hjemme i Sør- og Sørøst-Europa, men den kan vandre en god del og noen få eksemplarer er funnet innfløyne til Norge. Det er ikke noe som tyder på at arten danner faste bestander her.[1]

En liten (vingspenn 22 – 26 mm), slank, grå spinner. Kroppen er slank, brystet grått med to mørkere lengdestriper. Antennene er trådformede, grå og litt over halvparten så lange som forvingene. De fremoverrettede labialpalpene er omtrent så lange som resten av hodet sett ovenfra (dermed noe kortere enn hos andre viklerspinnere). Den ligner på dobbeltlinjet viklerspinner (Nycteola siculana) og seljeviklerfly (Nycteola degenerana), men kan skilles fra disse på at forvingenes grunnfarge er temmlig homogen, uten mørkere flekker. Noen ganger må man likevel undersøke hannens kjønnsorganer for å være sikker på artsbestemmelsen. De firkantede forvingene er lyst til mørkt grå, nesten uten flekker. Rundt midten av vingen har de et bredt, brunt tverrbånd som ofte er ganske utydelig. Dette er i alle fall på innersiden avgrenset av doble, mørke tverrstriper, avgrensningen på yttersiden er ofte utydelig. Bakvingene er silkekatig gråhvite, mørkere ved spissen.

Grått viklerfly lever på åpne marker med poppel eller osp, for eksempel langs elvebredder og alléer. I Øst- og Sørøst-Europa kan den forekomme meget tallrikt og den har enkelte ganger gjort skade på nyplantinger av næringsplantene. Det er ingenting som tyder på at arten formerer seg i Norden, men den har en tendens til å vandre over lange avstander og dukker opp ganske regelmessig om høsten i Danmark, Sverige og Finland. I Norge er den foreløpig bare funnet to ganger, i Østfold og Oslo, men dette kan ha sammenheng med mindre innsamlingsaktivitet enn i våre naboland.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten finnes i Sør-Europa, videre østover gjennom Asia til Kina, Japan, Korea og Øst-Sibir. De nordligste reproduserende bestandene i Europa er i Ungarn og det østlige Østerrike, nord for Alpene forekommer den bare som migrant.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. juli 2020. Besøkt 22. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata