Gottlob Berger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gottlob Berger
SS-general Gottlob Berger, fotografert i 1944
Foto: Deutsches Bundesarchiv
FødtGottlob Christian Berger
16. juli 1896[1][2]Rediger på Wikidata
Gerstetten i Württemberg
Død5. jan. 1975[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Stuttgart
BeskjeftigelseSS-Obergruppenführer
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[3][4]
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–)[5]
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung (1931–)
Schutzstaffel (1936–)[4]
Einwohnerwehr (1919–1921)
Schwarze Reichswehr (1921–)
Utmerkelser
6 oppføringer
Jernkorset
Såretmerket
Fredriksorden
Krigsfortjenestekorset
Jernkorset av 1. klasse
Det tyske kors i sølv (1943)[5]
Gottlob Berger på Commons

Gottlob Berger (født 16. juli 1896 i Gerstetten i Württemberg, død 25. januar 1975 i Stuttgart) var en tysk SS-general som under krigen hadde en lederstilling i SS. Han nådde graden Obergruppenführer i SS og var tilknyttet både Waffen-SS og Allgemeine SS. Han deltok også i første verdenskrig.

Berger ble etter andre verdenskrig dømt til 25 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble imidlertid omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede i 1951.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Berger var sønn av en sagbruksbestyrer og tok lærerutdannelse i Nürtingen i årene 1910 til 1914, hvor han utdannet seg som gymnastikklærer. Da første verdenskrig brøt ut, meldte han seg frivillig til militærtjeneste hvor han ble sendt til Vestfronten. Han ble såret tre ganger, særlig alvorlig under Det første slaget ved Ypres i oktober 1914 og senere overført til stabstjeneste som ordonnansoffiser. For sin krigsinnsats ble han tildelt Jernkorset av første klasse og ble demobilisert i januar 1919 som løytnant.

Etter krigen gjenopptok arbeidet som lærer, men hadde vanskeligheter med å tilpasse seg det sivile livet, og var i årene 1919 til 1921 aktiv i et av de mange høyreorienterte frikorpsene som var aktive i Weimarrepublikkens Tyskland i de urolige årene etter første verdenskrig. I april 1921 var han med i «Grenzschutz West», en paramilitær gruppe tilknyttet Schwarze Reichswehr. I årene 1920 til 1921 gikk han på en videregående utdannelse for gymnastikklærere i Tübingen, parallelt med sin paramilitære virksomhet. I 1921 giftet han seg og fikk etterhvert fire barn.

I november 1922 meldte han seg inn i NSDAP og våren 1923 var han med på å stifte en lokalgruppe på sitt hjemsted Gerstetten. Etter ølkjellerkuppet ble NSDAP forbudt, og også Bergers medlemskap opphørte ved dette. I årene 1928 til 1933 arbeidet han som lærer på en folkeskole i Wankheim ikke langt fra Tübingen.

Fra mars 1929 engasjerte han seg igjen for NSDAP, og gjenopprettet gruppen i Gerstetten. Offisielt gikk han inn i partiet 1. januar 1931, med medlemsnummer 426 875. Fra 15. november 1930 var han medlem av SA, fra 1. august 1931 ledet han gruppen Tübingen og fra 29. juli 1932 ledet han en undergruppe i den regionale organisasjonen for Württemberg. Fra 15. oktober 1932 ble han utnevnt til SA-Oberführer.

Karriere i SS[rediger | rediger kilde]

Etter de lange knivers natt 30. juni 1934, da blant andre SAs leder Ernst Röhm ble myrdet, gikk Berger inn i SS. Han steg i gradene og ble på grunn av sitt organisasjonstalent i 1940 utnevnt av Heinrich Himmler til sjef for SS-Hauptamt, SS' «hovedkontor». Dette var opprinnelig det overordnede administrasjonskontoret til SS, men selv om det i løpet av krigen mistet en rekke oppgaver knyttet til personell og organisasjonsledelse til andre nyopprettede enheter i SS' stab, beholdt det hele tiden ansvaret for rekruttering og for en rekke mindre oppgaver som rekvisisjoner og lignende. SS-Hauptamt bestyrte også kontoret Germanische Leitstelle i en rekke land. Disse stod for samordningen av rekrutteringen av ikke-tyske frivillige til Waffen-SS og alt «germansk arbeide». Bergers svigersønn Karl Leib ledet fra 1942 Germanische Leitstelle i Oslo. Berger var som sin sjef Heinrich Himmler en overbevist pangermanist, og slikt meget interessert i Norge da han mente at landet hadde bevart mye av det han så som den opprinnelig germanske kulturen og at den ariske rasen var renere i det nordlige Europa.

Berger var en av Himmlers mest betrodde menn, og var en av SS-lederens såkalte «tolv apostler». Mot slutten av andre verdenskrig samarbeidet han med Alfred Rosenberg, som 1941 hadde blitt utnevnt til riksminister for de okkuperte områdene i øst.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Gottlob Berger under Ministerieprosessen i Nürnberg 1949

Etter krigen ble Berger arrestert og sammen med tyve andre tidligere byråkrater fra ulike ministerier og departementer tiltalt i den såkalte Ministerieprosessen i Nürnberg. Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Berger ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser.

I 1951 ble straffen nedsatt til 10 års fengsel, men han ble sluppet fri samme år, etter seks års soning. Etter at han ble løslatt arbeidet han i det høyreorienterte tidsskriftet Nation Europa i Coburg.

Berger døde i 1975 i Stuttgart og ble begravd i hjemstedet Gerstetten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13750706t[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q036qc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Braunbuch: Kriegs- und Naziverbrecher in der Bundesrepublik: Staat, Wirtschaft, Armee, Verwaltung, Justiz, Wissenschaft[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Landesarchiv Berlin[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gottlob_Berger&oldid=23267394»