Gisken Wildenvey
| Gisken Wildenvey | |||
|---|---|---|---|
 Gisken Wildenwey i 1964. | |||
| Født | 23. mars 1892[1][2][3] Vågan | ||
| Død | 14. jan. 1985[4][1][2][3] (92 år) Larvik[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Herman Wildenvey (1912–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1965) | ||
Gisken Wildenvey (født Jonette Pauline Andreassen den 23. mars 1892[6] på Austvågøy i Vågan kommune, død 14. januar 1985) var en norsk forfatter. Hun var gift med dikteren Herman Wildenvey fra 1912 til hans død i 1959. Kallenavnet Gisken fikk hun av Herman. Hun oppga selv 1895 som sitt fødselsår, men var tre år eldre, ifølge Tom Lotheringtons biografi om ektemannen, [7] og ifølge kirkeboken til Vågan kirke[8].
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av gårdbruker Anton Lauritz Andreassen og Inger Martha Jentoft Petersen. Sju år gammel ble hun satt bort til pleieforeldre på Fiskenes i Andøy. Hun brukte også mellomnavnet Kramer, som hun tok etter morens nye mann.
Samlivet med Herman Wildenvey[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter at hun hadde flyttet til Kristiania i 1910 med håp om å bli skuespillerinne, traff hun Herman Wildenvey.
Hun giftet seg 4. februar 1912 i Vålerenga Kirke i Kristiania med Herman Wildenvey, og etter å ha bodd en kort tid i Kristiania flyttet de til København. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble Herman Wildenvey kalt inn til militærtjeneste i Norge, og Gisken ble igjen i København mens han tjenestegjorde på Oscarsborg festning. I mars og april 1915 var Gisken innlagt på Øresundshospitalet i syv uker. Ekteparet hadde planlagt at Herman Wildenvey skulle komme tilbake til København når han var ferdig med militærtjenesten, men på det tidspunktet fikk han uventet muligheten til å holde opplesninger på kabareten Den røde lykte i Kristiania i en periode. Etter hvert kom han imidlertid tilbake til København, og ekteparet bodde i den danske hovedstaden i til sammen ni år.[9]
Da de hadde flyttet tilbake til Kristiania, begynte Gisken å vurdere om hun kunne skrive og få utgitt noen historier med innslag av sin barndoms nordlandsdialekt.[9] Hun debuterte med boken Bedaarere i 1925. Hun er mest kjent for de fire dels selvbiografiske bøkene om Andrine.
Fra 1927 bodde de i Hergisheim i Stavern. Hun mottok Gyldendals legat i 1965. I erindringsboken Kjærlighet varer lengst (1975) skildrer hun samlivet med Herman.
Gisken Wildenvey er begravet i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I 1921 trykket avisen Dagbladet Gisken Wildenveys føljetong Et selsomt attentat.[10]
Etter å ha bokdebutert med novellesamlingen Bedaarere i 1925, fikk Gisken Wildenvey sitt litterære gjennombrudd med romansyklusen om nordnorske Andrine. I Norsk skoletidende fikk den første boken, Andrine, rosende omtale:
Her legges for dagen et intimt kjennskap til barnesjelen. Gang på gang gleder man seg over fint og følsomt gjengitte trekk og sikkert tegnede situasjoner. Men først og fremst gleder man seg over bokens utgang. Den er følgeriktig og fri for lettkjøpt sentimentalitet, den er sann og nettopp derfor virkningsfull.[11]
Anmelderen i tidsskriftet Kirke og kultur skrev om den første boken:
Her kan der tales uten forbehold om god litteratur og høi litterær kunst. Alle vi som har levet et livsavsnitt i Nordland, vil i hver linje i «Andrine» møtes av noget kjært kjent på en usigelig betagende måte. For der finnes sprogets makeløse ekthet og naturlige klang. Sjelden leser man av nogen «innfødt» en så tro og karakterpreget gjengivelse av dialekt. Dette er næsten bedre for så vidt enn Hamsun.[12]
De tre første av i alt fire bøker ble utgitt på 1930-tallet, og disse bøkene ga en viktig inntekt til ekteparet Wildenvey under andre verdenskrig. En av de fire bøkene i romankvartetten ble filmatisert i 1951.
Magasinet for Alle publiserte i 1966 Wildenveys fortelling Lang og tro tjeneste som føljetong.[13] Fortellingen ble opprinnelig utgitt i romanform på Gyldendal forlag i 1964.
Journalisten og forfatteren Odd Hjorth-Sørensen skrev i 1966 om Gisken WIldenveys forfatterskap:
Gisken Wildenveys diktning er preget av bunnsolid menneskekunnskap og av rotfestet kjærlighet til medmennesket. (---) Hennes erfaringsområde er rikt, hun har en analytisk fortellerevne som få (uten noen gang å være påtrengende psykologiserende) og hun har et meget aktivt sinn.[14]
I 1967 startet Magasinet for Alle å publisere romanen Mødrene har grædt som føljetong; romanen hadde blitt utgitt i 1949, og handlet om kvinnene som under krigen måtte forsørge familien og klare seg gjennom kriser hjemme, mens ektemennene var krigsseilere. Forfatteren og redaktøren Nils Johan Rud skrev i forbindelse med publiseringen:
Gisken Wildenvey er en stillferdig skribent, men hun har en varme som gir beretningen dens styrke og fylde som bare det nært opplevde eller medlevde har, slik hun har arvet det av søstre og mødre gjennom hverdagens slektsledd i dette landet. (---) Gisken Wildenvey har evnen til å åpenbare det alminneliges dramatikk for våre ellers blinde øyne, en forteller vi ellers er blitt glad i fra bøkene om Andrine og Kjell og fra «Lang og tro tjeneste».[15]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1921 Et selsomt attentat (føljetong) – Dagbladet, oktober 1921
- 1925 Bedaarere (noveller) – Gyldendal forlag[16]
- 1929 Andrine (fortelling) – Gyldendal forlag[17]
- 1934 Andrine og Kjell (roman) – Gyldendal forlag[18]
- 1939 Andrine og lykken (roman) – Gyldendal forlag[19]
- 1946 Nytt liv (novelle) – Kvinnen og Tiden nr. 12/1946[20]
- 1950 Mødrene har grædt (roman) – Gyldendal forlag[21][22]
- 1955 Andrine og den røde blomsten (roman) – Gyldendal forlag[23]
- 1964 Lang og tro tjeneste (roman) – Gyldendal forlag[24]
- 1975 Kjærlighet varer lengst (memoarer) – Gyldendal forlag[9]
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
I 1952 hadde filmen Andrine og Kjell premiere; den var regissert av Kåre Bergstrøm og bygget på Gisken Wildenveys roman.[25] Hovedrollene ble spilt av Inger Marie Andersen og Toralv Maurstad, som var blant de mest populære norske filmskuespillerne på den tiden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gisken_Wildenvey[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28831, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gisken, eg. Jonette Pauline Kramer-Andreassen Wildenvey, Norsk biografisk leksikon ID Gisken,_Wildenvey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 127327959, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gisken Wildenvey Store norske leksikon
- ^ Tom Lotherington: Wildenvey - et dikterliv, Aschehoug 1993
- ^ Ministerialbok Vågan Kirke i Vågan, 1890 - 1899 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=5733 side 30
- ^ a b c Wildenvey, Gisken (1975). Kjærlighet varer lengst. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205081131.
- ^ Dagbladets væsentligste innhold i oktober maaned 1921 : Føljetoner. Dagbladet. 1. november 1921.
- ^ S.T. (1929). Gisken Wildenvey: Andrine. Gyldendal Norsk Forlag. Hamar: Norsk skoletidende.
- ^ Christensen, Peder (1930). Andrine av Gisken Wildenvei. Gyldendal. Norsk forlag. Oslo: Kirke og kultur, Universitetsforlaget.
- ^ Wildenvey, Gisken (1966). Lang og tro tjeneste. Oslo: Magasinet for alle nr. 16/1966.
- ^ Hjorth-Sørensen, Odd (1966). Gisken Wildenvey - en naturherlighet. Oslo: Magasinet for alle. s. 18–19.
- ^ Rud, Nils Johan (1967). I søkeren: "Mødrene har grædt ...". Oslo: Magasinet for alle.
- ^ Wildenvey, Gisken (1925). Bedaarere. Oslo: Gyldendal.
- ^ Wildenvey, Gisken (1929). Andrine. Oslo: Gyldendal.
- ^ Wildenvey, Gisken (1934). Andrine og Kjell. Oslo: Gyldendal.
- ^ Wildenvey, Gisken (1939). Andrine og lykken. Oslo: Gyldendal.
- ^ Wildenvey, Gisken (1946). Nytt liv (novelle). Kvinnen og tiden nr. 12/1946.
- ^ Wildenvey, Gisken (1949). Mødrene har grædt. Oslo: Gyldendal.
- ^ Mannskapsavisa. Oslo: Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste. 15. desember 1949. «Gisken Wildenvey har kommet med en ny bok - etter å ha vært savnet på det norske bokmarked i hele ti år. Mødrene har grædt , heter den - en gripende fortelling om to unge sjømannskoner som begge har sine menn ute under krigen.»
- ^ Wildenvey, Gisken (1955). Andrine og den røde blomsten. Oslo: Gyldendal.
- ^ Wildenvey, Gisken (1964). Lang og tro tjeneste. Oslo: Gyldendal.
- ^ Evensmo, Sigurd (1965). Norsk spillefilm i etterkrigstiden. Oslo: Film & kino. s. 98.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forrige mottaker: Aslaug Låstad Lygre og Odd Hølaas |
Vinner av Gyldendals legat delt med Marie Takvam (1965)
|
Neste mottaker: Georg Johannesen og Odd Winger |