Chico Bouchikhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Chico Bouchikhi
CHICO THE GYPSIES.jpg
Født13. oktober 1954[1] (65 år)
Arles
Ektefelle Marthe Reyes
Søsken Ahmed Bouchikhi
Beskjeftigelse Jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist, låtskriver, musiker
Nasjonalitet Algerie, Frankrike
Utmerkelser Ridder av Ordre des Arts et des Lettres

Chico Bouchikhi, egentlig Jahloul (eller Djellolul) Bouchikhi, er musiker og medgrunnlegger av Gipsy Kings. Han er gift med datteren til José Reyes, medlem av Gipsy Kings.[2] Bandet var relativt ukjent i mange år til 1986 da de gjennom plateprodusenten Claude Martinez moderniserte lydbildet og brøt gjennom. Bouchiki var til tider bandets talsperson.[3] Bouchikhi skrev hiten «Bamboléo» (1988) sammen med andre medlemmer av bandet. Etter han forlot Gipsy Kings grunnla han Chico and the Gypsies og senere The Original Gypsies.[4][5][6] Han forlot han Gipsy Kings fordi han mente de var blitt for kommersielle.[7]

Hans bror, Ahmed Bouchikhi, ble drept av Mossad i den såkalte Lillehammer-saken sommeren 1973. Han ble i 1996 utnenvt til UNESCO-utsending for fred, og har holdt store konserter i Israel sammen med bandet sitt på tross av drapet på broren. «If there is a concert for peace then yes, I would go back to Israel without any hesitation,» uttalte han til The Independent i 2014. Ved feiringen av Oslo-avtalen i 1994 spilte han for og hilste på Shimon Peres og Yasir Arafat. Peres, Arafat og arrangørene visste ikke at Bouchikis bror var et offer i striden mellom Israel og palestinerne.[8][7] [4] I løpet av karrieren opptrådte han for fremstående personer som Michael Douglas, Diego Maradona, Charles Aznavour, Helmut Kohl, og Dalai Lama, og han er venn av Brigitte Bardot.[9]

SitatVi har lenge visst at Israel tok feil mann. Men min familie har aldri fått noen unnskyldning. En offentlig anerkjennelse kan ikke erstatte ham som er borte, men kan lege noen sår.Sitat
– Chico Bouchikhi[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freebase Data Dumps
  2. ^ AG, www bernerzeitung ch, Berner Zeitung, Tamedia Espace (21. august 2018). «Die Vertonung des Sommers». Berner Zeitung (tysk). ISSN 1424-1021. Besøkt 4. februar 2019. «gegründet 1975 als Begleitgruppe für den Patron: Die Söhne des Flamencosängers José Reyes – Nicolas, Paul, Canut, Patchaï und André – schlossen sich mit dessen Schwiegersohn Chico Bouchikhi zusammen, um José Reyes mit traditionellen Flamencorhythmen bei seinen Auftritten zu begleiten.» 
  3. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  4. ^ a b «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 4. februar 2019. «As a founder-member of the Gypsy Kings, Chico Bouchikhi introduced a new strain of pop music with a vibrant Mediterranean pulse to a global audience. However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. .. Chico became a special envoy for peace and an ambassador for UNESCO, following a path which eventually led him to shake hands with the former Israeli Prime Minister, who as foreign minister first pursued secret negotiations with Yasser Arafat’s PLO.» 
  5. ^ Rüth, Steffen (8. oktober 2018). «Die Band, die nicht die Gipsy Kings heißt». Berliner Morgenpost (tysk). Besøkt 4. februar 2019. 
  6. ^ Sullivan, Steve (2013). Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. London/Toronto/Plymouth: Scarecrow/Rowman&Littlefield. s. 144-145. 
  7. ^ a b c Aftenposten, 7. januar 1996, s. 4.
  8. ^ «Bouchikhis bror vervet for fred». Dagbladet. 9. mai 1996. s. 17. «Unesco legger vekt på hvordan han gjennom sin musikk og sine konserter rundt om i verden kjemper mot intoleranse, mot utelukkelse av etniske minoriteter og mot årsakene til rasistiske og religiøse konflikter.» 
  9. ^ «Das Comeback der Könige». Frankfurter Rundschau (tysk). 28. august 2018. Besøkt 4. februar 2019. «Begegnungen des Musikers mit allerlei Prominenz: Chico lächelt neben Michael Douglas, Romy Schneider, Diego Maradona, Charles Aznavour, Helmut Kohl, dem Dalai Lama. Und eine taucht immer wieder auf: Brigitte Bardot. Die bis heute anhaltende Freundschaft findet ihren Ursprung im Jahr 1978:» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]