Ginkgoales

Ginkgoales
	Fossil av ukjent Ginkgo-art fra jura
	Nomenklatur
	Ginkgoaceae
	Populærnavn
	tempeltre
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
	Paleontologi
	Periode:
	270–0 Ma PreЄ Є O S D C P T J K P N perm–nåtid
	Økologi
Habitat:	temperert klima
Utbredelse:	Laurasia, inkludert nordlige deler av Kina

Ginkgoales er en orden med nakenfrøede planter som bare inneholder en enkelt nålevende art: Tempeltreet Ginkgo biloba.^[1] De nakenfrøede plantenes slekstre har vært relativt godt forstått lenge, men systematikken over familienivå har vært varierende. Siden divisjoner, klasser og ordner har forskjellige fastsatte endelser i botanikk, henviser både Ginkgopsida eller Ginkgoopsida (klasse) og Ginkgophyta (divisjon) til den samme gruppen.^[2]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Gruppen omfatter fem familier. De hadde sin største artsrikdom fra siste halvdel av jura til tidlig kritt. De var særlig utbredt i Asia, hvor det fante tre familier.^[3] Av disse er det bare tempeltrefamilien er fortsatt har levende representanter.

Ginkgoales regnes som nære slektninger av de dekkfrøede plantene. Familien Schmeissneriaceae har frø der griffelen vokste igjen etter befruktning, tilsvarende situasjonen hos dekkfrøede planter. Det er tvil om Schmeissneriaceae tilhører ginkgoene i det hele tatt, eller om Ginkgoales er en parafyletisk gruppe.^[4]

Familier[rediger | rediger kilde]

Indelingen i familier hos ginkgoer er usikker. I de fleste tilfeller har man bare blader å gå på, og i noen tifeller frukter.^[1]

Ginkgoaceae (tenpeltrefamilien)
† Karkeniaceae
† Umaltolepidiaceae
† Yimaiaceae
† Schmeissneriaceae
usikker tilhørighet:
- slekten † Sphenobaiera

Galleri av Ginkgo fossiler[rediger | rediger kilde]

Et 6,7 cm høyt Ginkgo biloba-blad, med bitemerker etter insekter. Klondike fjellformasjonen, Washington. Eocen, 49 millioner år gammelt
Et 7 cm bredt Ginkgo biloba-blad. Klondike fjellformasjonen, Washington. Eocen, 49 millioner år gammelt
Ginkgo biloba-blad fra MacAbee, British Columbia, Canada. Eocen
Fossil av Ginkgoites huttoni. Bildet fra Naturalis Museum i Leyden, Nederland.
Blader av Ginkgoites huttoni, Scarborough, England. Midtre jura, ca 165 millioner år gamle

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Andrews, H.N. (1961). Studies in Paleobotany. New York: John Wiley & Sons. s. 335-346. ISBN 9780471031680.
^ Christenhusz, M.J.M., J.L. Reveal, A. Farjon, M.F. Gardner, R.R. Mill, and M.W. Chase (2011). A new classification and linear sequence of extant gymnosperms. Phytotaxa 19:55-70. http://www.mapress.com/phytotaxa/content/2011/f/pt00019p070.pdf
^ Hughes,, N.F. (1976). Palaeobiology of angiosperm origins : problems of Mesozoic seed-plant evolution. Cambridge: Cambridge university press. s. 105-108. ISBN 052128726X.
^ Wang, X.; Duan, S.; Geng, B.; Cui, J.; Yang, Y. (2007). «Schmeissneria: A missing link to angiosperms?». BMC Evolutionary Biology. 7 (1): 14. doi:10.1186/1471-2148-7-14. Besøkt 22. oktober 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ginkgoales – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ginkgoales i Encyclopedia of Life
(en) Ginkgoales i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ginkgoales hos Artsdatabanken
(sv) Ginkgoales hos Dyntaxa
(en) Ginkgoales hos Fossilworks
(en) Ginkgoales hos ITIS
(en) Ginkgoales hos NCBI
(en) Ginkgoales hos Tropicos
(en) Kategori:Ginkgoales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ginkgoales – detaljert informasjon på Wikispecies

[studies-1] Andrews, H.N. (1961). Studies in Paleobotany. New York: John Wiley & Sons. s. 335-346. ISBN 9780471031680.

[2] Christenhusz, M.J.M., J.L. Reveal, A. Farjon, M.F. Gardner, R.R. Mill, and M.W. Chase (2011). A new classification and linear sequence of extant gymnosperms. Phytotaxa 19:55-70. http://www.mapress.com/phytotaxa/content/2011/f/pt00019p070.pdf

[Hughes-3] Hughes,, N.F. (1976). Palaeobiology of angiosperm origins : problems of Mesozoic seed-plant evolution. Cambridge: Cambridge university press. s. 105-108. ISBN 052128726X.

[4] Wang, X.; Duan, S.; Geng, B.; Cui, J.; Yang, Y. (2007). «Schmeissneria: A missing link to angiosperms?». BMC Evolutionary Biology. 7 (1): 14. doi:10.1186/1471-2148-7-14. Besøkt 22. oktober 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]