Hopp til innhold

Georgios Xenopoulos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georgios Xenopoulos
Født23. aug. 1898Rediger på Wikidata
Syros
Død28. jan. 1980Rediger på Wikidata (81 år)
Hellas
BeskjeftigelseKatolsk prest (1926–), katolsk biskop (1947–) Rediger på Wikidata
Embete

Georgios Xenopoulos S.J. (gresk: Γεώργιος Ξενόπουλος; født 23. august 1898 på Syros i Hellas, død 28. januar 1980) var en gresk jesuitt og biskop. Fra 1947 til han gikk av i 1974 var han biskop av Santorini og biskop av Syros. I tillegg var han til forskjellige tider apostolisk administrator av erkebispedømmet Athen, bispedømmet Kreta og det apostoliske vikariat Saloniki.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Georgios Xenopoulos sluttet seg til jesuittordenen og ble presteviet den 31. juli 1926.[1]

Biskop av Syros, og av Santorini[rediger | rediger kilde]

Den 22. februar 1947 ble Xenopulos utnevnt til biskop av Syros og biskop av Santorini av pave Pius XII. Hans bispevielse fant sted 20. juli 1947, med erkebiskopen av Naxos, Tinos, Andros og Mykonos, Giovanni Francesco Filippucci, som hovedkonsekrator.

Fra 1950 til 1953 var han apostolisk administrator for erkebispedømmet Athen og det apostoliske vikariat Salonica (senere Thessaloniki). I 1952 ble han i tillegg utnevnt til apostolisk administrator av bispedømmet Kreta, et embede han hadde til sin død.

Fra 1963 til 1965 deltok Xenopulos i alle fire sesjoner i Det andre Vatikankonsil. Han ble kjent for å ta opp konseptet med å åpne for nattverd under begge skikkelser (det vil si i brødets og vinens skikkelser; under vinens skikkelse var tidligere avgrenset til prester)[2] Når det gjelder kommunion med felleskalk, reiste han bekymringer om helse og kvinners leppestift,[2] og sa:

«I dag kan man se de troende, spesielt menn, ikke komme frem for å kysse en hellig relikvie, fordi de blant annet frykter at leppene deres vil bli farget av de røde merkene kvinner etterlater på glasset til relikvieskrin. Hva som vil skje dersom mange hundre, tusenvis, av fargede lepper av kvinner eller kanskje hundrevis av menns lepper som ikke er ordentlige og rene og noen ganger er infisert med dårlige sykdommer påføres kalkens kanter, er at mange av de troende vil avstå fra nattverden.»[3]

Pater Yves Congar, franske dominikansk teolog, la merke til biskop Xenopulos på konsilet, og skrev i sin bok My Journey of the Council om biskop Xenopulos, «navnet er gresk, men hans uttale av latin var typisk og helt italiensk.»[2]

I løpet av sin periode som biskop ordinerte Xenopulos en rekke biskoper. Han var hovedkonsekrator av erkebiskop av Athen Marios Makrionitis i 1953, erkebiskop av Naxos, Tinos, Andros og Mykonos Ioannis Perris i 1961, og erkebiskop av Syros og Santorini Frangiskos Papamanolis OFM Cap, Han var medkonsekrerende av erkebiskop Marcus Sigala i 1947, biskop Hyakinthos Gad i 1958, erkebiskop Venedictos Printesis i 1959, erkebiskop Antonios Varthalitis A.A. i 1962, og erkebiskop Nikolaos Foskolos i 1973.

Biskop Georgios Xenopulos døde 28. januar 1980, i en alder av 81 år.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Lubac, Henri (2015). Vatican Council Notebooks. 1. San Francisco: Ignatius Press. s. 239. ISBN 978-1-58617-305-0. 
  2. ^ a b c Congar, Yves (2012). My Journey of the Council. Collegeville, Minnesota: Liturgical Press. s. 148. ISBN 9780814680292. LCCN 2012904797. 
  3. ^ Komonchak, Joseph A. (2012). The Constitution on the Liturgy: The Debate at the First Session (PDF). 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org xen, lest 2. juni 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georgios_Xenopoulos&oldid=24492463»