Geirmund Heljarskinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geirmund Heljarskinn
Nasjonalitet Norge

Geirmund Heljarskinn eller Geirmund Hjørson Heljarskinn (født ca. 850, død ca. 905) var en landnåmsmann fra Rogaland som bosatte seg i Breiðafjörður på gården Skarðsströnd på Island. Han ble regnet som den rikeste på Island.

Oppveksten[rediger | rediger kilde]

Geirmundur var sønn av kong Hjør Halfson og Ljuvina. Hjør drev blant annet drev handel med Sibirs nordkyst (Bjarmeland). Bergsveinn Birgisson argumenterte for at Bjarmeland i denne sammenhengen var kystlinja fra Kvitsjøen til Novaja Semlja. Ljuvina kan ha vært datter av en høvding i Bjarmeland, og ekteskapet kan ha vært en allianse for å sikre kontrollen over handelen med hvalross - skinn, olje og tenner fra området.

Hjør og Ljuvina fikk tvillingene Geirmund og Håmund omkring år 850.[1] De var mørke i huden, og ble derfor kalt Heljarskinn. I tåtten Geirmundar þáttr heljarskinns.[2] fortelles at da Geirmund og Håmund blir født, er de så stygge, storvokste og mørke i huden at moren, dronningen, ikke vil ha dem hos seg, men bytter dem bort mot trellesønnen Leif, som er født på samme tid. Da guttene er tre år gamle avslører imidlertid skalden Brage den gamle at guttene er byttet om, og tar initiativ til å tilbakeføre guttene til sin rette stand og posisjon.

Bergsveinn Birgisson argumenterte for at Geirmund var fra Avaldsnes.[3] Hovedargumentet hans er at på Skarðsströnd var det mange flere stedsnavn som samsvarte med stedsnavn på Avaldsnes enn andre steder i Rogaland. Han og hans folk har da kalt opp steder etter kjente steder i hjemlandet. Han hadde også med seg flere andre fra Haugaland og Karmøy i området sitt på Island.

I Bjarmeland[rediger | rediger kilde]

Bergsveinn Birgisson argumenterte for at Geirmund en periode bodde i Bjarmeland, og han der lærte seg håndverkene knyttet til utnyttelse av hvalross og bruk av arktiske resurser.[4]

Videre kan han ha funnet seg en kone her - Illþurrka, som ble med Geirmund til Irland, og senere til Island. Bergsveinn Birgisson viste til at hun hadde stor etterslekt, og at det er funnet noen personer på Island med mitokondrielt DNA av haplogruppe Z1a. Haplogruppe Z1a er oftest knyttet til mongolske og andre asiatisk folk.[5]

I Irland[rediger | rediger kilde]

Noen kilder knytter ham til området omkring vikingkoloniene ved Dublin. Det kan være at han var der i periodene omkring slaget i Hafrsfjord (ca. 872).[6]

Landnåmet på Island[rediger | rediger kilde]

Fra Irland har så Geirmundur reist til Island. Med ham dro Úlfur skjálgi Högnason og Steinólfur lági Hrólfsson. De seilte inn Breiðafjörður og la sine skip med Elliðaey. Stedsvalget ble trolig gjort fordi det var stor tilgang til hvalross og andre maritime resurser i området.

Bergsveinn Birgisson argumenterte for at Geirmund drev en omfattende produksjon basert på maritime resurser, i hovedsak basert på hvalross, men også selfangst, fiske og sanking av edderdun.[7] Varene ble eksportert på egne skip til Irland. Produksjonene var i stor grad basert på bruker av treller. Produksjonen gjorde ham rik.

Geirmundur skal også ha hatt et harem av trellekvinner, videre være gift med Herrid.

Geirmund hadde døtrene Yri, Geirrid og Arndis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013, side 282. På side 36-37 argumenterer han også for året 846.
  2. ^ heimskringla.no, dansk fulltekst
  3. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013, side 36-47.
  4. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013, side 75-141.
  5. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013, side 273-276. Haplogruppe Z1a Mutasjon 16362.C.
  6. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013, side 145-191.
  7. ^ Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Spartacus forlag, 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]