Edderdun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edderdun
E-hus på Lånan, Vega

Edderdun er dun fra ærfugl.

Ærfuglungene har fjærdrakt allerede ved klekkingen og forlater redet umiddelbart etterpå. Innsamlingen av duna foregikk etter at ungene hadde forlatt reiret. Duna stammer fra brystpartiet hos fuglen, og brukes av fuglene som fōring og varmeisolering i reiret under ruging. Den er lett og har stor evne til å danne masse med stort luftinnhold. Duna har fra gammelt vært regnet som det aller fineste fyll i dyner, og edderdunsdyner er både lette og godt varmeisolerende. Slik var det et statussymbol å eie en edderdunsdyne, og den var kostbar. Det kreves dun fra rundt 60 reir for å få en kg ferdig renset dun. Det er nok til en dyne.

Fra tidlige tider og fram til andre verdenskrig har dunnæringen vært en viktig attåtnæring for fiskeribefolkningen langs Norskkysten, og noen steder som på Vega har dunsanking pågått og kunnskapen bevart opp til vår tid. Ærfuglen er nå fredet, og dunsanking er stort sett opphørt, med få unntak. I dag sankes bare rundt 10 kg ærfugldun, nok til 10 dyner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Suul, Jon (2012): Edderdun fra nord. Det biologiske, kulturhistoriske og juridiske grunnlaget for fredning av egg- og dunvær samt anvendelsen av andre sjøfugler. Røros.ISBN 978-82-990868-5-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]