Frode Halle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frode Halle
Født15. mars 1906Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død10. jan. 1995Rediger på Wikidata (88 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, ingeniørRediger på Wikidata
Søsken Gunnar HalleRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Jernkorset av 2. klasseRediger på Wikidata
EnhetDen norske legion, 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland», SS-skijegerbataljon Norge
KommandoerSS-skijegerbataljon Norge

Frode Halle (født 15. mars 1906, død 10. januar 1995) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig. Han var sjef for SS-skijegerbataljon Norge 1944/1945.

Halle gikk ut av Krigsskolen i 1928 og reiste samme år til Sør-Amerika hvor han fram til 1931 arbeidet som landmåler. Da han kom tilbake til Norge, arbeidet han en tid i Norges geografiske oppmåling (NGO). Han reiste senere til Sveits hvor han studerte ved militærhøyskolen og på den tekniske høyskolen i Zürich.

I 1934 reiste han til Iran hvor han arbeidet som assisterende ingeniør i et dansk firma fram til 1937 da han kom tilbake til Norge og gjorde tjeneste som løytnant i Garden. I 1938 reiste han tilbake til Iran hvor han arbeidet med utvikling av jernbane.

Han var i Iran under den tyske invasjonen av Norge. Det lyktes ham først å komme tilbake til Norge i april 1941 hvor han på nytt arbeidet som landmåler inntil han i mars 1942 meldte seg inn i Nasjonal Samling og gikk inn i Arbeidstjenesten (AT) med grad av Fylkingfører. I en periode arbeidet han også som adjutant for AT-general Frølich Hanssen.[1]

Den Norske Legion og Regiment Norge[rediger | rediger kilde]

I august 1942 meldte han seg som frivillig till Den Norske Legion. Han tjenestegjorde først i legionens reservebataljon som utdannet nye rekrutter ved Holmestrand.

I november 1942 ble Halle sendt til Leningradsfronten og ble kompanisjef for legionens 1. kompani. Da legionen i mars 1943 ble trukket tilbake fra fronten for å bli oppløst, ble Halle overført til SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge som var under opplæring i Grafenwöhr i Oberpfalz i Bayern. I oktober 1943 ble han beordret som sjef for II. Bataljon og ledet denne i krigføringen mot partisaner i Kroatia. Han ble deretter regimentsadjutant og senere generalstabsiffiser i Division Nordland (11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland») etter SS-Obergruppenführer Felix Steiners personlige anbefaling.

I desember 1943 startet divisjonens forflytning til den nordlige delen av østfronten, nærmere bestemt til Oranienbaum-sektoren sørvest for Leningrad. Den røde armé innledet i januar 1944 en vinteroffensiv og det var harde kamper i Narva-området på grensen mellom Estland og Russland.

SS-skijegerbataljon Norge[rediger | rediger kilde]

I mars 1944 ble Halle beordret som sjef for SS-skijegerbataljon Norge. Han reiste da til bataljonen som lå i den nordlige Finland. Han hadde permisjon under de harde kampene om Kaprolat og Hasselmann i slutten av juni 1944, hvor store deler av bataljonen ble utslettet. Da Halle kom tilbake til SS-skijegerbataljon Norge tok satte han opp avdelingen på nytt. Da den finske fortsettelseskrigen ble avsluttet 4. september 1944 måtte de tyske styrkene forlate landet, og trakk seg nordover og inn i Norge. Halle ledet bataljonen under denne tilbaketrekningen gjennom Finland.[2]

I desember 1944 ble bataljonen sendt til Oslo. Tyskerne ville omorganisere og forsterke bataljonen med tyske enheter og sette den inn mot motstandsbevegelsen. Halle ønsket ikke dette og forlot bataljonen 20. februar 1945.

Hirden[rediger | rediger kilde]

Den 20. mars 1945 ble Halle overført til Hirdstaben som sjef for organisasjonsavdelingen. Den 22. mars ble han utnevnt til SS-Sturmbannführer d. Res. i Waffen-SS og major i Rikshirden. Han arbeidet for å få overført norske frontkjempere til Hirden, samt oppretting av 15 hirdbataljoner på landsbasis, til bruk i en eventuell borgerkrig. Senest 5. mai 1945 klagde Halle til det tyske sikkerhetspolitiet om den utilstrekkelige bevæpningen, da de hovedsakelig hadde blitt utstyrt med rifler, og noen av disse hirdmennene hadde kommet i kamp med Milorg i Eggedal, som var utstyrt med automatvåpen.

Halle var tildelt Jernkorset 2. klasse

I det det norske landssvikoppgjøret etter krigen ble Halle idømt 8 års tvangsarbeid.

Frode Halle var bror av Gunnar Halle[3].

Stillinger[rediger | rediger kilde]

Grader[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Brenden og Arne Håkon Thomassen: Hitlers norske skijegere - Norske SS-frivillige i Karelen 1941-44, s. 305-306 - Forlaget Historie & Kultur 2013
  2. ^ Geir Brenden og Arne Håkon Thomassen: Hitlers norske skijegere - Norske SS-frivillige i Karelen 1941-44, s. 307 - Forlaget Historie & Kultur 2013
  3. ^ Prost Wilhelm Frimann Koren: 21. februar 1842 - 21. februar 1942. Oslo. 1942. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]