Fridtjof Nansens Institutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fridtjof Nansens Institutt (FNI) holder til i Fridtjof Nansens gamle hjem på Polhøgda utenfor Lysaker.

Fridtjof Nansens Institutt (FNI) (engelsk: Fridtjof Nansen Institute; FNI) er et frittstående og uavhengig forskningsinstitutt som driver samfunnsfaglig og internasjonalt orientert forskning på temaer knyttet til miljø, ressursforvaltning og energi. FNI har særlig fokus på politiske løsninger og internasjonale avtaleverk knyttet til miljøutfordringer. Siden 2013 har FNI årlig toppet statistikken som det klart mest publiserende blant Norges 48 forskningsinstitutter.[1] Sommeren 2017 ble instituttet kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø i britiske Prospect Magazines Think Tank Awards.[2][3][4]

FNI holder til i Fridtjof Nansens gamle bolig, på Polhøgda ved Lysaker utenfor Oslo, og drives i tråd med Nansens etterkommere sitt ønske om at eiendommen ikke skulle «…anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort på beste måte for det levende liv til bolig eller arbeidssted, helst i forbindelse med interesser som sto Nansens liv og virke nær».[5]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Fridtjof Nansens Institutt har siden 2015 vært ledet av direktør Geir Hønneland. Instituttet drives som en stiftelse, med et eget styre som blir valgt av et stiftelses-råd. Instituttet har rundt 30-40 faglig ansatte, de fleste av dem statsvitere og jurister, men også historikere, økonomer og antropologer er representert i forskerstaben. Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid, og huser til vanlig også et antall gjesteforskere og studentstipendiater.

Hovedfokus[rediger | rediger kilde]

Fridtjof Nansens Institutt på Polhøgda utenfor Lysaker. Fridtjof Nansens grav (i forgrunnen) ligger i hagen som omringer instituttet.

Felles for det aller meste av FNIs forskningsarbeid er at det tar for seg grenseoverskridende miljøutfordringer og samfunnsmessige løsninger knyttet til disse. I tillegg har instituttet særlig kjernekompetanse på utvalgte aktører/regioner og deres miljø- og ressurspolitikk, primært Russland, Kina og EU.[6]

Instituttets forskningsarbeid er inndelt i følgende syv kjerneområder:[6]

  • Global miljøpolitikk og miljørett
  • Klimapolitikk
  • Havrett og havpolitikk
  • Biologisk mangfold og genressurser
  • Polar og russisk politikk
  • Europeisk energi- og miljøpolitikk
  • Kinesisk energi- og miljøpolitikk

Instituttets forskningsarbeid finansieres dels gjennom en basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, dels gjennom prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd og andre offentlige institusjoner, samt fra private organisasjoner og selskaper. Også Europakommisjonen og internasjonale forskningsstiftelser bidrar til driften.[7]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Navnet Fridtjof Nansens Institutt ble formelt innført først i 1990, men instituttet har vært virksomt helt siden opprettelsen i 1958, da under navnet Fridtjof Nansen-stiftelsen. Stiftelsen skulle, i tillegg til å forvalte selve eiendommen, også «drive eller støtte forskning i forbindelse med interesser som sto Nansen nær».[8]

For å følge opp forpliktelsene om å videreføre Nansens livsverk søkte man fra første stund å knytte til seg prosjekter innenfor området mellomfolkelig forståelse. I starten hadde instituttet først og fremst et marint/havrettslig og dessuten polart fokus, men gjennom årenes løp har instituttets forskningsvirksomhet utvidet seg, både faglig, tematisk og i sitt geografiske nedslagsfelt. Slik har Polhøgda utviklet seg til å bli et anerkjent forskningsmiljø for studier av internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk.[9][10]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Direktør ved FNI, Geir Hønneland.

De senere årene har FNI utmerket seg faglig innen en rekke områder, blant annet med forskning knyttet til Antroposenen,[11] utfordringer knyttet til Arktis og Antarktis, klimaforandringer og klimapolitikk, havrett, samt forvaltning av biologisk mangfold og regulering av genetiske ressurser. Sommeren 2017 ble instituttet hedret med prisen Europas fremste tenketank innen energi og miljø av det britiske Prospect Magazine. Prisutdelingen gjennomføres ifølge arrangøren for å feire fremragende forskningsinstitusjoner og tankesmier av internasjonalt kaliber. FNI var på forhånd nominert i to kategorier – energi og miljø, og internasjonal politikk – og vant altså seieren i førstnevnte kategori. Dette er første gang et norsk institutt ble tildelt prisen.[12][3]

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Flere profilerte samfunnsforskere har opp igjennom årene vært tilknyttet og hatt ledende roller ved Polhøgda på ulike vis, herunder Stein Rokkan, Arne Næss og Johan Galtung.[trenger referanse]

Direktører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]