Finn Sollie
| Finn Sollie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mai 1928[1] | ||
| Død | 1. mai 2009[1] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
Finn Sollie (født 13. mai 1928 i Narvik, død 1. mai 2009) var en norsk statsviter, statsstipendiat og forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt.
Sollies utdannelse omfattet først historie, statsvitenskap og statsrett fra Universitetet i Oslo, før han ble Fullbright-student i USA. Der tok han Master's Degree ved Emory University i 1954 og doktorgrad fra Johns Hopkins-universitetet i 1957. Finn Sollie arbeidet i UD 1958-62 og ved ambassaden i Washington D.C. 1962-65. Han arbeidet ved Fridtjof Nansens-Stiftelsen på Polhøgda fra 1956 til 1985, med å bygge opp og lede stiftelsens forskningsavdeling. Sollie var deretter frilans forsker og skribent, inntil han i 1989 ble statsstipendiat.
Sollie hadde en rekke oppdrag som foreleser, utreder og utvalgsmedlem. Han var medlem av Nedrustningsutvalget fra 1970 til 1989, var fast gjesteforeleser ved Forsvarets høgskole, medlem av Forsvarskommisjonen av 1990, leder for Perspektivgruppen for Nordområdene og utredet sjømakt og sjøforsvar i Nord-Atlanteren.
Hans forfatterskap [1] omfatter titler som Antarktis-traktaten, ressursene og utnyttelsen (1978), Norsk oljepolitikk i utenriks- og sikkerhets-politisk perspektiv (1981), Sovjetisk sjømakt: trekk og tendenser i russisk maritim strategi (1984), Growing political and strategic importance of the Arctic : a Norwegian perspective (1989)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]