Fredrik W. Rieber-Mohn
| Fredrik W. Rieber-Mohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1892[1] Bergen[1] | ||
| Død | 30. mai 1944 (51 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, offiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Fredrik Wesenberg Rieber-Mohn (født 13. desember 1892 i Bergen, død 30. mai 1944 i konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof i Tyskland/Frankrike) var kaptein i de norske styrkene under den andre verdenskrig.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han arbeidet som advokat før krigen.
Under kampene i Valdres ledet han 3. kompani av Fjordane infanteriregiment nr. 10 (IR 10). Han ledet der fremrykkingen gjennom Gråbeinhølen og mot Bagnsbergatn gård. Han ble seinere hardt såret ved Steinde.
Senere ble han sjef for Milorg i Bergen. I 1943 ble han arrestert, og endte senere i Natzweiler hvor han senere ble drept 30. mai 1944.
Kompaniet til kaptein Rieber-Mohn stoppet i aprildagene 1940 et forsøk av tyske styrker på å flankere de norske styrkene under forsvaret av Bagn i Valdres. Hadde de tyske styrkene lykkes så hadde kampene i Valdres utviklet seg på en helt annen måte. De klarte ikke å bryte gjennom og ble presset tilbake mot Gubberud. Sammen med usikkerhet om en skipatulje som hadde tatt dem under ild ved Sparkevik utenfor Bagn ble usikkerheten for de tyske styrkene så stor at de valgte å trekke seg ut av Bagnsgryta.
I. bataljon av IR 10 var 30. april i stilling på sørsiden av Strandefjorden. Et mitraljøsekompani er i stillinger på neset ved Øyri og kaptein Rieber-Mohn sitt geværkompani ligger fremme på høyre side ved Sundheim. Litt lengre bak ligger resten av bataljonen. Tyske styrker rykker så frem i åssiden støttet av tung artilleri- og mitraljøseild mot geværkompaniet. Noe av ilden slår rett inn i kompaniets flanker. Midt under striden roper en av karene «her skulle kapteinen vært med!» Kapteinen reiser seg da og svarer «kapteinen er med!» Litt senere blir han truffet, et skudd går i hans lever og ett treffer i brystet, men han overlever. Etter vedvarende ild i en time går kompaniet i oppløsning. Da lå bare et maskingeværlag igjen i en steinrøys. Disse fortsatte å skyte til kompaniet var forbigått. Kompaniet blir senere reorganisert, og består da av to tropper på rundt tyve mann.
Kaptein Rieber-Mohn ble hardt såret under disse kampene og endte på sykehus i Lærdal. I 1941 var han frisk nok til å foreta en reise til Valdres. Målet med turen var å organisere motstandsgrupper. Motstandsarbeidet var allerede sommeren 1940 startet av Mons Haukeland. Rieber-Mohn ble deretter leder for MILORG i Bergen.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Et minnesmerke over Fredrik W. Rieber-Mohn er reist i Nasjonenes Park i Storetveitmarken.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 8. september 2019[Hentet fra Wikidata]